Man er da to!

Veslekæll er en fin fyr. Han har et stort og omsorgsfullt hjerte, og et hode fullt av masse rare og fine tanker. Han deler villig vekk av alt som farer gjennom tankene hans, og har noen refleksjoner som kan slå mamma’n i bakken både titt og stadig. En viss grad av selvinnsikt har han også, noe jeg ble minnet på i dag tidlig.

Facebook er jo veldig interessert i å minne meg på gammelt rusk og rask, og i morges ble jeg nysgjerrig på hva Facebook hadde å by på av gamle statusoppdateringer og oppgulp. Jammen skal jeg si jeg fikk meg en god latter!

Veslekæll hvitveisVeslekæll, to år, og maaange centimeter mindre.

Minnet var to år gammelt, og følgelig var veslekæll to og et halvt år gammel da følgede samtale fant sted. Jeg husker fortsatt episoden godt, og det var en tidlig søndagsmorgen. Vi hadde vært oppe en halvtimes tid, og i sofaen satt toåringen og så på barne-TV. Han var tydelig trøtt, og gjespet gjentatte ganger. «Er du trøtt?» spurte jeg. «Ja!» kunne pjokken bekrefte. «Men, hvorfor står du opp så tidlig da, da?» ville jeg vite. Jeg hadde ikke vært veldig klar for å starte dagen selv heller, halvtimen tidligere. Svaret hans satte et raskt punktum for diskusjone videre:

«Jeg er to år!»

Så sånn var det med den saken. Og – det forklarte vel i grunnen det meste.
Nå er han fire og et halvt, og fortsatt morgenfugl, men nå har han vent seg til det selv også.
Godt er jammen det.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *