Livstanker,  Veslekæll

Formeringspotensiale

Veslekæll er en fin fyr. Han har en forklaring på det meste, og det han ikke vet, spør han om. Han ser verden rundt oss på sin egen, fine måte, og i dag kom jeg over en samtale jeg skrev ned for snart et år siden, som minnet meg på nettopp det.

«Du? Har du en kos jeg kan få?» Jeg tittet på (den da) tre år gamle gutten.
«Nei. Det er tomt,» svarte han. Det hendte visst stadig vekk at det var det.
«Du fikk den siste av meg i går da du sa natta til meg,» forklarte han det med.
«Det var jo synd,» sa jeg. «Men, vil du ha en av meg da?»
Da tittet veslekæll på meg, og i ansiktet hans spredte det seg et stort smil. «Ja!»
«Mamma? Vet du hva? Når jeg får en kos, så blir den kosen til mange koser!»
«Ungen min! Så flott! Sånn er det med koser. Vil du ha en på den andre kjaken også?»
Men nei, det ville han ikke.

Det er jammen godt at vi har koser, og at vi kan dele på dem. Og at mammaer aldri går tom for koser. Det gjør ikke veslekæll lenger heller, og det er hyggelig. Han er raus med bjørnekosene sine – når det passer ham. Nå er det ferietid, og da tror jeg det kan være lurt og være litt ekstra raus med de kosene for de fleste av oss. Det kan fort bli tendenser til gnisninger når vi plutselig skal røskes ut av rutinene våre, og tilbringe mer enn dobbelt så mye tid sammen med familien som ellers. Da får vi være litt rause med både kosene og tabbekvotene, tror jeg, eller hva?

I dag gikk veslekæll til ferie. Den aller siste sommerferien som barnehagegutt! Når han begynner igjen i august, etter det som forhåpentlig har vært en lang og fin ferie med mange koser, så er han maxibarn og størst av de minste. Jeg tror jeg må passe på å kose litt ekstra på ham nå, mens han fortsatt er liten og syns det er mer koselig enn flaut, med en mammakos eller to. Aj, aj, aj.

Lek i skauen

Nå må jeg imidlertid vente til i morgen før det kan bli noen flere bjørnekoser på meg. Veslekæll og veslebonden har nemlig startet ferien med et lite overnattingsbesøk til The Beppes. Her hjemme er mor og far overlatt til henholdsvis vaskebøtta og ripsbusken. Fint lite kos med noen av delene, med mindre man ikke legger mer enn godvilja til. Jeg håper du klarer å fylle helgen med noen mindre fornuftig enn oss? Nyt den – vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics