Formeringspotensiale

Veslekæll er en fin fyr. Han har en forklaring på det meste, og det han ikke vet, spør han om. Han ser verden rundt oss på sin egen, fine måte, og i dag kom jeg over en samtale jeg skrev ned for snart et år siden, som minnet meg på nettopp det.

«Du? Har du en kos jeg kan få?» Jeg tittet på (den da) tre år gamle gutten.
«Nei. Det er tomt,» svarte han. Det hendte visst stadig vekk at det var det.
«Du fikk den siste av meg i går da du sa natta til meg,» forklarte han det med.
«Det var jo synd,» sa jeg. «Men, vil du ha en av meg da?»
Da tittet veslekæll på meg, og i ansiktet hans spredte det seg et stort smil. «Ja!»
«Mamma? Vet du hva? Når jeg får en kos, så blir den kosen til mange koser!»
«Ungen min! Så flott! Sånn er det med koser. Vil du ha en på den andre kjaken også?»
Men nei, det ville han ikke.

Det er jammen godt at vi har koser, og at vi kan dele på dem. Og at mammaer aldri går tom for koser. Det gjør ikke veslekæll lenger heller, og det er hyggelig. Han er raus med bjørnekosene sine – når det passer ham. Nå er det ferietid, og da tror jeg det kan være lurt og være litt ekstra raus med de kosene for de fleste av oss. Det kan fort bli tendenser til gnisninger når vi plutselig skal røskes ut av rutinene våre, og tilbringe mer enn dobbelt så mye tid sammen med familien som ellers. Da får vi være litt rause med både kosene og tabbekvotene, tror jeg, eller hva?

I dag gikk veslekæll til ferie. Den aller siste sommerferien som barnehagegutt! Når han begynner igjen i august, etter det som forhåpentlig har vært en lang og fin ferie med mange koser, så er han maxibarn og størst av de minste. Jeg tror jeg må passe på å kose litt ekstra på ham nå, mens han fortsatt er liten og syns det er mer koselig enn flaut, med en mammakos eller to. Aj, aj, aj.

Lek i skauen

Nå må jeg imidlertid vente til i morgen før det kan bli noen flere bjørnekoser på meg. Veslekæll og veslebonden har nemlig startet ferien med et lite overnattingsbesøk til The Beppes. Her hjemme er mor og far overlatt til henholdsvis vaskebøtta og ripsbusken. Fint lite kos med noen av delene, med mindre man ikke legger mer enn godvilja til. Jeg håper du klarer å fylle helgen med noen mindre fornuftig enn oss? Nyt den – vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

One comment on “Formeringspotensiale

  1. Kos må man ha på begge kinn, for å holde balansen.

    Prøv den neste gang. ;))

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *