Kjære lille bustehode

I går kveld, på vei hjem fra bedehuset, fant veslebonden og jeg årets første hestehov. Leggetid nærmet seg fort, men vi tok oss likevel tid til en svingom ned i grøftekanten. Åh! Den følelsen, når man finner årets første, lille bustehode – den er verdt noen minutter for sent i seng. Noen avstikkere må man ta her i livet. På veien fra grøftekanten, og hjem til Fjellborg, slo det meg…

Kjære lille bustehode!

Vet du,
hvilke følelser du alltid
henter frem i meg?

Hestehov/leirfivel/tussilago

Kjenner du til alt som velter frem i meg,
i det jeg øyner deg?

Venter du?
Slik som meg?
Vet du,
at jeg venter på deg?

Måneder.
Uker.
Dager.

Så,
plutselig.

Hestehov/leirfivel/tussilago

Du finner det; alt på én gang.
Kriblingen! Gleden! Smilet!

Alt så ekte.

Forventning! Drømmer! Håp!

Alt så inderlig.

Så mye,
bare på grunn av deg.
Vet du det,
lille bustehode?

Hestehov/leirfivel/tussilago

Der du står,
så pjusket.
Beskjeden.

Der du står,
og fyller våren
min med håp
og lettelse.

Hestehov/leirfivel/tussilago

Takk, lille bustehode.

 Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

2 comments on “Kjære lille bustehode

  1. Du er så flink til å skrive 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *