Hvitveiseng

Jeg er så ubeskrivelig glad i stedet vi bor på, og syns det er slående vakkert her. Smultronställer har jeg for lengst gitt opp å holde tellinga på, for det er så mange. Ett nytt som har lagt seg til nå i det siste, på en allerede lang liste, er den lille lysningen bak garasjen her.

Hvitveisteppe

Fram til ganske nylig, var det for det meste bare skau her, men etter som de har ryddet litt her, har vi fått en fin liten lysning i skaukanten, og hver vår fylles den med hvitveis. Masse, deilig, velduftende hvitveis. Det later til å bare bli flere og flere for hvert år som går. Jeg lovte i går å vise dere dem, og nå skal dere få se.

Hvitveis

Vi har ikke akkurat all verdens traktor å skryte av, selv om vi har en, men jeg pleier i det minste å skryte litt av at vi har den minste harva i bygda. Man skal da ikke være beskjeden, heller! Bak vedskjulet står den gamle harva etter oldefaren min. Opprinnelig ble den dratt av hesten hans, men bestefar bygde den om så den passet traktoren hans i sin tid. Jeg har sittet på fanget i traktoren og vært med og dratt den, men nå står den altså ensom og forlatt bak vedskjulet her. Nå på våren har den liksom sin glanstid, der den står midt i et vell av hvitveis. Jeg syns det er så vakkert med det vakre, sarte, mot det gamle, rustikke.

Hvitveis harva

Det gamle skjæret til traktoren står også plassert her. (Kast for all del ikke det som kan stå og bli til fine rusthauger. Nei, nei!) Under der, stikker det opp mange små, hvite hoder og hinter om vår og en sommer som skal komme. Strekker seg frem etter solstrålene som sniker seg innunder skjæret.

Hvitveis

Teppene brer seg utover bak her i lysningen. Rundt bøketrærne som bestefar har plantet her, i håp om at de vokser opp. Jeg må bak her nesten hver dag, bare for å titte. Dra inn den fantastiske, søtlige lukten av vår, håp og glede. Jeg vet jo at det snart er forbi; at blomstringen er over for i år, så det gjelder å nyte mens det ennå er.

Hvitveis

Jeg liker hver årstid, men hver vår tenker jeg at «dette må være den vakreste». Det er så intenst. Så voldsomt! Ingen blomster tar sånn for seg av marka, som de første vårblomstene. Synes så godt. Lukter så godt. Får frem smilet så godt. Det er en deilig tid, og det gjelder å nyte den i lange drag. Ta vare på øyeblikkene, og gjemme på gledene. I dag har jeg hentet inn en enkel hvitveis og lagt den i press, slik at jeg kan ha den, og ha glede av den når høsten og vinteren kommer snikende på om noen måneder. Som et minne om en svunnen tid, og et løfte om en tid som skal komme igjen. Men nå, nå skal vi nyte og leve.

Jeg håper din Kristi Himmelfartsdag har vært fylt av glede, liv og nye, gode minner.
En flott kveld ønskes deg og dine, fra alle oss på Fjellborg.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

2 comments on “Hvitveiseng

  1. Jeg elsker hvitveis og liljekonvall. For et nydelig sted dere har!

    • Takk for det Vi trives godt Liljekonvall, ja. Det er like før de kommer også nå? Gleder meg Vi har mange av dem også, skjønner du De lukter godt, de

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *