Spis opp maten og #reddhøna

Vi har visst om det en god stund. Helt fra de første damene flyttet inn på «låven» her, faktisk. Høner som brukes i eggproduksjonen, sendes like i gassdøden når karrieren er over. Over tre millioner (!) høner kastes årlig her i landet. Det tilsvarer rundt regnet 5 550 tonn¹ med fullt brukbar mat – rett i søpla!

Lohman frittgående høne

Lohman er den rasen som brukes mest til eggproduksjon i Norge. Den begynner å verpe når den er rundt 20 uker gammel. Allerede når den er 78 uker gammel – altså ett og et halvt år – tas den ut av produksjonen igjen. Det nærliggende å anta, er jo at den nå slaktes og deretter serveres til middag hjemme hos deg og meg, men nei. Den gasses i hjel, destrueres og brukes blant annet som bindemiddel i betong. Er det sånn vi vil ha det?

NRK og FBI har nå valgt å rette søkelyset mot landets høner og vårt skjulte matsvinn, gjennom en programserie kalt FBI redder høna. Første episode ble sendt forrige onsdag, og i kveld fortsetter redningsaksjonen. Programleder Marit Evertsen Grimstad har tatt på seg oppgaven å redde 7 500 verpehøns fra betongen, med det mål å få dem ut i butikken og videre til forbrukerens middagsbord. Hun inviterer oss rett og slett til en skikkelig dugnad for å redde høna og å redusere matsvinnet her til lands. Jeg må si jeg er spent på resultatet!

Høner

Her på Fjellborg er vi opptatt av å ta i bruk de ressursene vi har til rådighet. Når vi ser programmer som NRKs FBI redder høna, blir vi kjempeglade, men også skremt. Hadde det enda «bare» vært hønene som kastes, men det er jo så mye mer! Frukt og grønnsaker kastes i tonnevis fordi de har feil fasong eller størrelse. Geitekillinger blir til minkfôr. Vil vi være bekjent av dette? Vil vi her i Norge, i ett av verdens rikeste land, være bekjent av å kaste mat? For vår del er svaret nei. Dette vil ikke vi være med på!

Da vi for snart to år siden fikk våre første høner, var det nettopp pensjonerte verpehøns som ble våre første. De var 78 uker gamle, og karrieren var over. Egg la de fortsatt, men ikke nok til å være i produksjon. Gassdøden og betongen ventet. Det er harde bud for både høner og bønder dette, skulle man tro. Vi fikk elleve damer hit til Fjellborg; ni brune og to hvite. Fjørprakten var så som så etter et hardkjør på trange «kontorer», men det kom seg. Damene koste seg med kraftfôr, brødskalker og maiskorn, klukket og kaklet – og la egg som bare det! Store, flotte egg. Ikke daglig, riktignok, jo eldre de ble, men de gikk i trofast tjeneste i over ett år til, etter at de kom til Fjellborg.

Lohman frittgående høne

Etter hvert som eggleggingen til slutt opphørte hos våre trofaste damer, bar det omsider den lange veien til hoggestabben. Der endte de sine dager, før de havnet i fryseren, og til slutt havnet på middagstallerkenen vår. Er det ikke slik det bør være? At fullt brukbar mat brukes til nettopp det? Mat? Høner er i aller høyeste grad nyttedyr, så hvorfor utnytter vi ikke det fulle potensialet i dem? Vel å merke er kyllingkjøttet langt mørere enn hønas; hønsekjøtt er temmelig seigt. Smaken, derimot, står høna ikke tilbake på, så hvorfor ikke nyte den? Hvorfor skal vi kaste over tre millioner av dem?

I Norge spiser vi omtrent 65 millioner kyllinger i året. Kan hende er det naivt, men kunne vi ikke redusere kyllingforbruket med tre millioner til fordel for de tre millionene med høner? Regnestykket er selvsagt mer komplekst enn som så; kyllingproduksjonen gir også arbeidsplasser og livsgrunnlag, men noen grep må vi likevel ta når vi i et land som Norge begynner å kaste mat bare fordi at noe annet er foretrukket. Vi burde jo skamme oss! Jeg vil anta at både årsaken – og løsningen – til problemet er sammensatt; tilbud, etterspørsel, tilbyder, forbruker – økonomi, ikke minst. Men, vil vi fortsette slik? «Varfor gör hon på detta viset?» Jeg håper aldri jeg må svaret på dét spørsmålet på Norges vegne. Ikke vet jeg det, og det er altfor, altfor flaut.

Lohman frittgående høne

Ingen kan gjøre alt. Ingen kan redde høna alene. Antakelig ikke Marit Evertsen Grimstad heller, men jeg blir mer enn gjerne med på dugnaden hennes! Vi kjøper jo ikke verken svine- eller fjørfekjøtt i butikken, men ved å drive gamlehjem for denne gjengen, bidrar vi jo på vår måte likevel. Én til som jeg vet at er med på dugnaden, er Kathrine bak bloggen Gluten- og melkefri inspirasjon. Forrige uke lurte hun på om ikke jeg hadde noen gode oppskrifter på høne, og jeg svarte som sant var, at her hos oss bruker vi ofte hønekjøtt på samme måte som vi bruker kylling. Enkelt og greit. Vi hadde høne til middag senest i går, med salat og focaccia til. Neste gang høne står på menyen, tror jeg imidlertid jeg skal teste ut Kathrines grønnsakssuppe og kokt høne; det så virkelig godt ut!

Hva med deg? Er du med på å redde høna?
Vi kan jo ikke fortsette på denne måten, så nå er det på tide at vi blir med og tar i et tak, syns dere ikke?
Har du ikke fått med deg FBIs første episode, kan du se den HER. Del to sendes allerede i kveld klokken 20.25 på NRK1, og jeg er veldig spent på hvordan det går med de 7 500 hønene FBI har satt seg fore å redde.

Lohman frittgående høne

I morgen tenkte jeg dere skulle få være med å hilse på våre høner igjen, det er jo en stund siden sist vi tittet inn til damene på «låven» nå. Blir du med? Dagens bilder ble tatt fra en deilig vårdag i fjor, da de fikk bruse litt ekstra med fjørene, noen av dem. Det var før hønsehøken fant ut hvor vi bor… Vel.

Vi blogges!

¹) En verpehøne av rasen Lohman veier 1,6 – 2,1 kg. Det gir en gjennomsnittlig vekt på 1,85 kg, som ganget med tre millioner gir 5 550 tonn.

Bare sånn for ordens skyld: Innlegget er ikke et samarbeid, og er skrevet utelukkende basert på husmoras eget engasjement for å redusere matsvinn og å utnytte ressursene våre.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

2 comments on “Spis opp maten og #reddhøna

  1. Etter å ha sett FBI sammen med eldstemann på 11 forrige uke, dro jeg rett på butikken og kjøpte ei høne. Og kokte den på lørdag. På søndag hadde vi nydelig høsnesuppe, og i fryseren har vi nok til en middag til. Og til min store glede, elsket barna også suppa!

    Så jeg er med! Både på og redde høna og å spise opp maten vår!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *