Adopsjon av mat

I sommer har vi hatt hell i uhell. Rabarbraen vår har ikke akkurat vist seg fra sin mest fruktbare side, men likevel har vi ved to anledninger fått spørsmål om ikke vi kunne tenke oss en liten bunt med sånt no’. Om vi ville! De som spurte, hadde alt for mye selv, og kom til å tenke på oss, i stedet for å la det råtne på rot.

Rabarbra

Jeg blir helt varm om hjertet av slikt, og nølte ikke med å takke ja. Her kommer rabarbraen så absolutt til nytte! Husbonden ble også veldig glad, og vi har blitt enige om å lage rabarbra- og eplesaft, så nå ligger den i fryseren og venter på at eplene skal bli modne også. Da skal det saftes, og de som kom med godsakene, kan nok også vente seg litt godt i retur.

Har du også noe til overs? Et epletre du ikke høster? En ripsbusk som bare blir stående? Plommer som ingen spiser? Hør om noen vil komme å forsyne seg, da vel? Det er det nemlig ganske sikkert. En nabo? Kollega? Barnebarn? Mange har kanskje ikke anledning til å ha frukttrær og bærbusker selv, eller så kanskje deres egne av en eller annen grunn ikke bærer noe i år. La dem få mulighet til å høste av det du selv ikke bruker eller trenger, så kommer det til nytte likevel.

Rabarbra

Eller er saken kanskje den at du kunne tenke deg å plukke solbær selv, men ikke har noen å plukke? Hør med noen du kjenner som ikke bryr seg om den busken de selv har i hagen; spør om ikke du kan få adoptere bærbusken deres? Eller frukttreet, eller hva enn det er du savner. Tilby deg å stelle busken eller treet, mot at du kan få maten det bærer. Jeg tipper at herr Olsen er mer enn villig til å la deg få lov. Han slipper å plukke nedfallsfrukten, eller i verste fall å ta jobben med å hugge treet, og du får masse deilig frukt og bær du kan nyte.

Hvem vet? Kanskje kan en slik adopsjon også gi flere positive ringvirkninger? Kanskje får du nye venner? Ny kunnskap? Smake noe nytt? Kanskje kan dere også gå sammen flere? Noen kan adoptere epletrær, og andre ripsbusker, og etterpå kan dere dele på godene, slik at alle får litt av hvert? Det er mange muligheter! Én ting er i hvertfall sikkert, og det er at det er dumt å la god mat råtne på rot! Da er det bedre å dele, enten den ene eller den andre veien.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *