Hvordan går det med Teodor?

Følger dere Hverdagen på Fjellborg på Facebook, hender det at dere får et glimt av Teodor. I dag tenkte jeg at dere skulle få se litt mer til ham her på bloggen. Nå har han jo bodd hos oss i snart en måned, og han begynner å bli skikkelig varm i trøya!

Dvergvedderen Teodor

Han er jo så heldig at han med husbondens velsignelse får bo inne. Buret hans står plassert i stua, og det er sosialt for både ham og oss. Det tok noen dager før han turte å utforske verden utenfor buret, men da han først turte… Området for utforskning har stadig utvidet seg, og nå er han så trygg på omgivelsene at han ikke engang behøver å ha buret innenfor synsrekkevidde.  Her om dagen fant jeg ham helt ute ved gangdøra, så nå er det like før barnegrindene etter veslebonden må tas i bruk igjen.

Dvergvedderen Teodor

Selv om det er mye å undersøke og mye å se på og lukte på, så har han fortsatt mye tid til kos. Han er veldig tillitsfull, og lar oss gjerne komme bort for å klø ham litt bak øret, selv når han ligger pal under spisestua. Plassen under spisestua er nemlig den beste, for derfra har han oversikt over halve stua og i tillegg ut på kjøkkenet. Hver formiddag tar han seg en cowboystrekk der, og ligger rett ut med bena bak seg og hodet på forlabbene. Da er det ikke den ting i verden som kan forstyrre ham!

Dvergvedderen Teodor

Som regel hopper han inn i buret helt av seg selv, men dersom vi skal avgårde og ikke har tid til å vente, lar han seg villig lokke med en dusk kruspersille. Han er svak for den slags, og blåbærlyng er enda bedre. Biter av gulrot og eple er fast lørdagsgodt. Blomstene mine lar han heldigvis være i fred, men lekene til veslebonden hender det nok at må undersøkes litt ekstra.

Dvergvedderen Teodor

Mange lurer på hvordan det går å ha en kanin inne, men det går helt fint. Ledninger kan være en utfordring, men Teodor har foreløpig latt de være i fred. Det hender han napper litt i gulvteppene, men han er fullstendig inneforstått med at det er forbuden frukt. Han titter nemlig ikke på deg med det første om du har irettesatt ham for dét. Kaniner er veldig renslige dyr, og de gjør fra seg på faste plasser. Jeg har enda til gode å finne større rester etter Teodor, og han er ofte innom buret sitt i løpet av en dag for å fylle kassa. Han har nemlig en egen dokasse med kattesand i, og der gjør han det han må.

Dvergvedderen Teodor

Ja, vi har blitt gode venner, Teodor og jeg, og da Nusse døde er jeg veldig glad for at Teodor kunne flytte inn i stedet. Han er godt og hyggelig selskap når de andre er avgårde på jobb og i barnehage. Nå som han begynner å bli godt kjent her inne, skal han også få lov til å bli litt kjent ute snart. Om mildværet vi har nå for tiden fortsetter, er det ikke umulig at han får bli med på en liten luftetur den nærmeste tiden. Ja, den Teodor’n vår, altså.

I morgen er det fredag – igjen – og jeg kommer tilbake igjen da.
Gjør du?

Vi blogges!

Pst! Har du husket å melde deg på e-postlistene som lanseres på Hverdagen på Fjellborg nå i februar? Forhåndspåmeldingen er i gang. Bare trykk HER så sendes du rett til påmeldingsskjemaet.
(Husk å bekrefte påmeldingen via linken du får tilsendt etter påmelding.)

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *