• Bloggandakt

    Mot i mange former

    Jeg har rukket å tenke mye de siste ukene. Med en kropp som ikke samarbeider, har dagene kunnet bli både lange og smertefulle, men jeg liker ikke så godt å snakke om egne plager, så jeg forsøker å holde dem litt på en armlengdes avstand, og biter tennene sammen. Jeg vil tro at mange av dere kan kjenne dere igjen i den metoden. Lite hensiktsmessig, og ikke noe man anbefaler sine nærmeste venner; men likefullt gjør vi det jo… Du får koma til Jesus med det som er tungt, med di synd og di sorg og di sut! Du skal vita for visst: Om du kjem som du er, skal han…

  • Sjølberging,  Utnyttelse

    Adopsjon av mat

    I sommer har vi hatt hell i uhell. Rabarbraen vår har ikke akkurat vist seg fra sin mest fruktbare side, men likevel har vi ved to anledninger fått spørsmål om ikke vi kunne tenke oss en liten bunt med sånt no’. Om vi ville! De som spurte, hadde alt for mye selv, og kom til å tenke på oss, i stedet for å la det råtne på rot. Jeg blir helt varm om hjertet av slikt, og nølte ikke med å takke ja. Her kommer rabarbraen så absolutt til nytte! Husbonden ble også veldig glad, og vi har blitt enige om å lage rabarbra- og eplesaft, så nå ligger den…

  • Livstanker,  Veslekæll

    Gode venner og sjokoladekake

    Veslekæll begynte i barnehagen da han var veldig liten, bare ni og en halv måned gammel. Det var da; i en annen tid, en annen hverdag, og nærmest et annet liv. For snart et år siden måtte han si farvel til denne barnehagen. Til omsorgspersoner som hadde fulgt ham siden han var bare babyen, gjennom de første vaklende skrittene, fra lyder som måtte tolkes og læres, til ord som ble forstått. Mennesker som kjente hele ham. Til tryggheten og hverdagen han kjente så godt etter nesten et helt liv på samme sted. Og – vennene sine. Vi var flere som fikk oss en overraskelse. Ingen hadde trodd at vennskapsbånd kunne…