Siste sommerdag. Allerede. Hvordan gikk dette til? Det gikk jo så fort! Siste sommerdag – virkelig? Jeg syns ikke det er lenge siden den forsommerdagen i mai, da jeg gikk barfot i en blomstereng. Da jeg drømte om sommeren, elvebad og grillpølser. Jeg skulle bruke sommeren til å telle blåmerker, men jeg kom ikke langt nok. Sommeren skulle jo vare evig! Shorts og bare ben hver eneste dag. Skrubbsår, myggstikk og blåmerker, men ikke mange nok. Sommeren var for kort. Siste sommerdag? I drivhuset har ryddejobben allerede begynt. Gleden over nye skudd er forbi. De sterkvokste plantene er i ferd med å høstes for sine siste gaver. Jeg takker for følget og…
Lekestua mi – et lite farvel
Da jeg var fire år gammel, hadde jeg en voldsom krangel med bestefar og pappa. De kunne da ikke finne på å ta ned huska mi, og attpåtil hogge ned treet den hang i? Nei, slikt gikk ikke an! Hadde jeg bare skjønt hva en lekestue var for noe, så hadde jeg nok ikke blitt så skuffet over den huska (og jeg fikk nytt huskestativ litt senere). Bestefar og pappa skulle nemlig bygge lekestue til meg! Jeg husker det enda godt. Antakelig best av alle sammen, for det var ingen som trodde på meg da jeg sa at lekestua var isolert, men jammen fant vi ikke ti centimeter med isolasjon…
Skiftende favoritter
Ja, det var fokusuka si, det! Bloggens administrerende husmor bare flagger helt ut i to dager? Ok, på onsdag så var det faktisk websidens server som lå nede, men i går var det min feil. Jeg svidde av alt jeg hadde av krefter på å vaske halve huset i går, og det fikk Hverdagen på Fjellborg svi for. Til gjengjeld har menneskefolket på Fjellborg det feiende flott og rent akkurat nå, som om dere kan ha meg tilgitt, så var det absolutt verdt en bloggefridag. Men, akkurat som de siste par dagene her på Hverdagen på Fjellborg, så er egentlig året forøvrig også litt sånn. Det er ikke alt man…
Barndommens farger
I litt for langt gress som kilte mot de bare tærne, stod han der. Sammen med meg. Bena var sommerbrune og håret solbleket. Han var så glad, så stolt og så veldig ivrig. «Nå,» tenkte jeg, «nå skaper du minner du kommer til å bære med deg hele livet.» Han visste det nok ikke selv der han stod, fireåringen, men det er slike stunder man husker. I mitt minne er det som et eget fotoalbum. Liksom øyeblikksbilder som er klistret inni hukommelsen. Bilder av hverdagssituasjoner som hadde noe ved seg som gjorde at de ble husket så godt. Det er bilder av bestefar og meg i gulrotåkeren, krabbende på alle…
Et gnagsår på samvittigheten
I dag fikk jeg endelig tatt meg selv nok i nakken til å gjøre noe som skulle vært gjort siden i våres. Ja, eller egentlig i fjor høst, og i våres var det så mye uforutsett som hendte, og plutselig var det sommer. Dermed har jeg gått hele sommeren og irritert meg så smått over det som til slutt ble en liten skamplett, og et gnagsår på samvittigheten. Følgelig hadde jeg også bestemt meg for at innen høst ble til vinter, så skulle det ryddes opp, slik at jeg slapp en tilsvarende runde neste år. Vi vet jo alle hvordan det er… Da jeg kledde på meg i dag tidlig,…
Slutt på sommerjobben
Jeg har jo mange ganger i løpet av sommeren gitt meg ende over det gode frukt- og bæråret, men nå går det unektelig mot slutten. I går gikk husbonden en tur med saksa i bringebær»åkeren» og tok høstsjauen. Alle årets bringebærbusker ble klippet ned, og nå står bare årsskuddene igjen. Bringebærbusker er nemlig toårige; det første året vokser busken opp, og det andre året bærer den. Derfor står det da også på tampen av sesongen dobbelt opp med busker, så da husbonden i går ryddet litt i rekkene, ble det plutselig veldig tomt og rart nede i frukthagen. Neste trinn på programmet nå, er å få hostet liv i jordfreseren,…
Er det jeg som har glemt noe?
Nå føler jeg at vi er nødt til å stoppe opp litt her og snakke sammen. Ja, jeg vet at det er skumle ord, altså, men jammen er det skummelt å gå i vedskjulet før vi når midten av august også! Jeg klarer å finne sånn bortimot ingenting som er greit med akkurat dét. Det begynte allerede i formiddag, da jeg tok på ungene jakke. Jakke i august! Jeg kan’kke huske å ha brukt det selv i august, engang, og jeg selv måtte krype inn i skapet etter ullkofta. Jeg er glad i kofta mi altså, det er ikke det, men det er august! «Kan vi fyre opp?» lurte husbonden…
Plommelikør
Nå er det vel ingen her på Fjellborg som er spesielt harde på flaska, men man kan jo noen ganger lure, når det allerede før klokka ni på morra’n står to tomflasker med 60 % Vodka på benken, slik det gjorde forleden dag. Men, sånn er det det når man er midt i safte- og syltesesongen! Ja, ikke ekstra med drikking, altså, men safte- og syltesesongen er jo også tiden for å sette likør. Settes likøren nå, er den klar omtrent i tide til jul, og mens den står der på vent, er den ganske dekorativ også. For noen uker siden satte vi kirsebærlikør, og forrige uke satte jeg altså…
Smaken av minner – plommegrøt
Noe av det jeg husker best fra barndommens familiemiddager på søndagene, var dessertene. Å se skjeen øverst på kuverten, var som å se pakker under juletreet julekvelden. Hva godt hadde bestemor laget i dag? Alle hadde – og har fortsatt – hver sin favoritt, men det var alltid godt det hun sendte rundt bordet. Hadde det vært god etikette å slikke tallerkenen, hadde vi nok gjort det alle mann. Desserter har liksom forsvunnet litt fra menykartet i våre dager. Hvertfall hjemme hos oss. Det er mest når vi har middagsgjester at skjeen får ligge på kuverten og skape forventning til noe ekstra. Jeg har imidlertid lyst til å gjøre noe med…
Augusttanker
Ja, så var det lørdag igjen, og jeg sitter og lurer på hvor uka har tatt veien. Jeg har også lurt litt på, denne uka, hvor sommeren har tatt veien. Omtrent i samme nu som jeg bladde om til august på kalenderen her, så skjedde det noe med været også, syns jeg. Ja, bli ikke sint på meg, men jeg syns faktisk høsten har lurt seg litt på plass allerede? De siste dagene har det blitt skarpere i lufta, og jeg som starter shortssesongen allerede i begynnelsen av april, har trukket i langbukse flere ganger denne uka, uten å lure på om det kunne bli for varmt. Gradestokken på kjøkkenveggen viser bare…