I forrige ukes bloggandakt fortalte jeg historien om fotsporene. Alle setter vi spor, og tyngden i sporene våre skal vi slettes ikke ta for lett på. Da jeg arbeidet med den bloggandakten, kom jeg til å tenke på en mann som har satt dype spor i mitt liv. Han vet det nok ikke selv, og det er mange år siden sist jeg så ham. Ad omveier har jeg hørt at han fortsatt er på bena, men i hans sko er det nok ikke alltid lett å gå. I studenttiden arbeidet jeg i et bakeriutsalg, og det var da jeg ble kjent med mannen. Selv om vi ikke arbeidet sammen, ble vi…