-
Griseslakt: The last supper
I dag er det kvelden før kvelden. Gjett om vi er spente! For, i morgen skjer det: Årets griseslakt! Det er ikke gjort i en bråvending å slakte griser, og det er ikke bare selve slaktingen og de påfølgende dagene det er mye som skal gjøres. Også i forkant av slaktingen er det mange forberedelser, og de siste to, tre ukene har så å si alt dreid seg om å klargjøre for morgendagen, og det påfølgende arbeidet. Det har jo også bloggen her lidt under, men nå er vi snart i mål. Nå er de fleste punktene på gjøremålslisten før morgendagen krysset ut: Det kjøkkenet som for anledningen benyttes som…
-
Grisene våre
Vi skriver allerede slutten av uke 43, og høstens store happening begynner å nærme seg: Grisene våre skal slaktes! Jeg skal innrømme at vi så smått kjenner litt på det nå. De siste ukene frem mot slakta, er uker som til dels er ganske kontrastfylte. Alt fra sorg over de to livene som skal tas for at vi skal få mat, til spenningen over alt arbeidet som venter, og litt på lettelsen over at vi snart skal få noen måneder fri fra den mest krevende biten av dyreholdet her på Fjellborg. Grisene, Lotta og Flotta, stakkars, aner fint lite om hva som skal skje en dag i begynnelsen av uke…
-
Storkar med traktor
Traktorene, ja. I flertall. Det er ingen hemmelighet at den gamle Inter’n her har vært litt… skal vi si ustabil i humøret? Den opptrer like egenrådig som katta, og har stort sett gjort som den selv har villet, fullstendig uavhengig av oss og våre behov. Det har vært litt mer sånn «Åh? Snø, sier dere?», også har den nektet å starte. «Så dere skulle ha måket tunet? Aha-ha! See if I care!» Og – det har den stort sett ikke gjort. Lat og smart er hva den er, gammel’n. «Snø? Og kaldt? Næh! Trur jeg blir her, jeg!» Også har husbonden forbarmet seg over den, og pakket den inn i…
-
Det enkle livet på landet?
Å skulle beskrive hverdagslivet på landet og hvorfor vi har valgt det i et lite blogginnlegg, er nesten umulig, men jeg har lyst til å gjøre et forsøk. Mange drømmer om det enkle livet på landet, men er det egentlig så enkelt? Du ser bildene; hønene som flokker seg rundt en når man kommer ruslende med fôrbøtta, raka som står lent opp mot et billedskjønt epletre ved siden av en fargerik haug med løv, et nybakt brød som ligger til avkjøling under et linklede. Det ser jo så idyllisk ut! Da vi for drøyt tre år siden overtok barndomshjemmet mitt her på Fjellborg, var vi klare. Det hadde ligget i…
-
Hvordan og hvorfor i alle dager
«Hvorfor velger noen det enkle livet på landet?» Det var noe av temaet i skoleoppgaven kusinen min arbeidet med da hun var på besøk her tidligere i uka, og lagde en lydreportasje om oss og hverdagen vår her på Fjellborg. Det var et hyggelig besøk, og det fikk meg også virkelig til å tenke gjennom hvordan og hvorfor. Underveis stilte hun mange gode og relevante spørsmål om livet vi lever, og livsstilen vi har lagt oss til her på Fjellborg, og selv om jeg enkelt kunne besvare alle spørsmålene, så er det noe med å stoppe opp og tenke gjennom det man driver med likevel. Hvorfor brøt vi opp fra det…
-
Høneprupp
I dag er det tre, små måneder igjen til lille julaften. Eller, i praksis to, da, som naboen og jeg konkluderte med litt tidligere i dag. I alle fall når man ser på tiden som gjenstår til å avslutte høstens prosjekter. Vi vil jo ikke stå å rake løv i desember, og snekre ferdig hønsehuset da, når vi heller skal sitte inne og spise pepperkaker og se på adventskalenderen i Barne-TV. Og sånn apropos høner og jul og sånn, så var jo vi litt tidlig ute med forberedelsene i så måte. Allerede i juni begynte vi å planlegge for julemåneden; i begynnelsen av august ankom «arbeiderne» og nå er de…
-
Og uka er i gang…
Så var vi allerede kommet til midten av september, og her på Fjellborg har vi hatt en flott høstdag i dag! En typisk septemberdag, med shorts- og ulljakkevær hver andre time. Veslekæll har vært hjemme fra barnehagen i dag, og han og jeg har puslet rundt med litt forskjellig. Dagen startet i bringebæråkeren, der vi hjalp buskene med å høste bladene sine. Hvorfor skal jeg fortelle dere litt senere, bare vi har prøvd den nyervervede kunnskapen fullt ut. Vi er godt på vei, og har både høstet og tørket bladene. Vi har dessuten samlet ekenøtter. Jeg hadde en tanke om at de kunne være fine til høstdekorasjoner, mens veslekæll, på…
-
Det finnes visse unntak…
… her i livet. Da vi – bokstavelig talt – bare må slippe det vi har i hendene. Vi vet at det kommer, og vi vet sånn omtrentlig når; nesten på dagen, men ikke på timen. I dag tidlig fikk vi det første hintet, om at det store nærmet seg. Vi så det på vei til barnehagen. Det bekreftet mine mistanker fra sist gang jeg så langtidsvarselet også, at i løpet av uka… Veslebonden hadde akkurat våknet fra luren sin, og vi hadde rukket en liten tur ned i skjulet etter den ene traktoren, da vi hørte den lyden vi har gått og ventet på. Veslebonden stoppet opp, så mot…
-
Rips raps fillibom-bom-bom
Jeg vil tro at det ikke bare er her på Fjellborg, at sommertemperaturene viser seg fra sin beste (og høyeste) side for tiden? Det gjør så absolutt noe med arbeidslysten, selv om iveren etter å gjøre noe er like fullt til stede. Derfor syns jeg i grunnen det var greit i morges, da veslekæll kom tuslende inn til meg da klokka var halv sju, og lurte på om ikke vi kunne stå opp. Det er greit å komme i gang tidlig når dagene er varme, for da får man gjort litt på morraskvisten, også kan heller man ta en pause midt på dagen når det er som varmest. Etter en lang…
-
Helg litt til
Ny dag, ny mandag, ny uke, nye muligheter! Men, jeg har lyst til å leve i helgefølelsen litt til, altså. Vi hadde det jo så fint på tur! Fredag formiddag dro vi oppover, og vi hadde en fin biltur herfra og til Vang. For to småbarnsforeldre var det veldig uvant å kunne fullføre hele setninger, uten en eneste avbrytelse på nesten seks timer i bilen. Vi fikk jo til og med snakket sammen! Er man på noe som kan minne om bilferie rundt om i Norges land, er det jo nærmest obligatorisk å ta et bilde av bilen parkert i slik vakker, norsk natur. Jo mer møkkete bilen er, jo mer…