• Musefellene

    Sørgelig bryllupsdag

    Forrige mandag feiret husbonden og jeg åtte år som ektefolk. Det ble den tristeste bryllupsdagen vi har hatt. I stedet for å gå på restaurant å feire oss selv, måtte vi i stedet ta farvel med, og gravlegge, en trofast følgesvenn. Husker dere at jeg før ferien fortalte at Soodus var så pjusk? Og at det gikk over? At han kom seg? Det viste seg at det var bare for en liten stund. Betennelsen i såret hans blusset opp igjen, og mandag forrige uke kom veslekæll og fortalte at Soodus lå under senga hans. «Han lå der i natt også,» kunne veslekæll opplyse. Han var ikke mye pigg, Soodus, og…

  • Bloggandakt,  Livstanker

    Hva kan lille jeg gjøre?

    Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive litt om høner og rips og fremdriftsplaner i dag, men i stedet tror jeg det er på sin plass å løfte blikket noen centimeter, og strekke det litt utenfor Fjellborgs grenser i dag. Mot en verden som er blitt riv, ruskende gal! Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg. La alle barn i verden få det like godt som jeg. Like før jeg la meg i går kveld, nådde nyheten meg om nok et terrorangrep. Denne gang på en flyplass i Istanbul, Tyrkia. I et ferieland. Uten sammenlikning for øvrig, har terror blitt det nye Midtøsten; nærmest daglig rapporteres det…

  • Bursdag,  Veslekæll

    Helt selv

    I dag skal jeg starte uka med å skryte litt. Det er viktig å løfte hverandre opp og fram, og i dag har jeg lyst til å gjøre nettopp det med veslekæll. I februar fylte jeg 29 for første gang, og da fikk jeg en så flott gave, at jeg ikke kan la den gjemmes bort på kjøkkenbenken i all beskjedenhet! Den observante leser, la kanskje merke til den på gårsdagens kakebilde? Det er jo en helt dagligdags sak, men… … se så fin, da? Jada, jeg kjenner til eventyret om myrsnipa, og jada, det er forferdelig slitsomt med folk som utelukkende snakker om ungene sine og alt de klarer,…

  • Bloggandakt,  Livstanker

    Troen på en morgendag

    Vet du hvordan det føles? Når dagen er litt tung? Når du kan bore nesa ned i pelsen til en god venn, og legge armene rundt ham? Din beste venn, og partner in crime. Snuse inn duften av varme, trygghet og trofasthet? Liksom trøste ham med at alt kommer til å ordne seg, selv om det kanskje egentlig er du selv som trenger nettopp de ordene. Vennen din lytter. Forstår. Dømmer ikke. Vet du hvordan det føles? Hvis du vet det, så tror jeg nok du forstår hvorfor jeg ikke klarte å glemme den mannen jeg gikk forbi på Karl Johan da jeg var i Oslo litt tidligere i uka. Litt…