• Hverdagsbetraktninger

    Natte(mus)våk

    Livet som småbarnsmor og nå også nybakt kattematmor, er slettes ingen dans på roser. Hyggelig er det jo så absolutt, men et godt utgangspunkt for god og energigivende nattesøvn, se det er det slettes ikke! Legg til en temmelig hissig prolaps i nakken også, så har vi cherry on top foråsidetsånn. Jeg er god i matematikk, og som småbarnsmor er min spesialitet baklengsregning. Jeg er – med andre ord – en harding til å regne ut hvor mye søvn jeg potensielt kan få hver natt (merk her at potensielt er et nøkkelord). Drømmen er ti timer, det ideelle åtte og det realistiske sånn omtrentlig seks. Om vi nå halverer det…

  • Musefellene

    Møt vår nye venn

    Jeg lovet jo at dere skulle få hilse på vårt nye familiemedlem i dag, og det skal dere nå få lov til. Vi er fortsatt i bli kjent-fasen, men det later til å være en likandes kar vi har fått i hus her på Fjellborg. Dere som har fulgt oss her en stund, husker kanskje at vår kjære, kjære Soodus måtte avlives på selveste bryllupsdagen vår? Stakkars, gode Soodusen vår. Tross savnet etter den intense kjæledegga av en katt, var vi tidlig enige om at vi måtte finne en som kunne ta seg av hans arbeidsoppgaver her på bruket. Selma er en dyktig jeger hun, men hun vimser litt for…

  • Musefellene

    Sørgelig bryllupsdag

    Forrige mandag feiret husbonden og jeg åtte år som ektefolk. Det ble den tristeste bryllupsdagen vi har hatt. I stedet for å gå på restaurant å feire oss selv, måtte vi i stedet ta farvel med, og gravlegge, en trofast følgesvenn. Husker dere at jeg før ferien fortalte at Soodus var så pjusk? Og at det gikk over? At han kom seg? Det viste seg at det var bare for en liten stund. Betennelsen i såret hans blusset opp igjen, og mandag forrige uke kom veslekæll og fortalte at Soodus lå under senga hans. «Han lå der i natt også,» kunne veslekæll opplyse. Han var ikke mye pigg, Soodus, og…

  • Hverdagsbetraktninger,  Musefellene

    Bekymringer og hverdagen med dyr

    Her på Fjellborg er vi bekymret om dagen. Soodus-pusen vår har blitt så tynn og skranten, og har et stort, væskende sår bak på hoften. I tillegg har han en hjertelidelse, hypertrofisk kardiomyopati (!), så det er liksom ikke bare, bare. Vi har fulgt ham tett noen dager nå, og nå har vi avgjort at vi i morgen er nødt til å ringe veterinæren. Han kan ikke gå slik å lide. Men, er det noe å gjøre for Soodusen vår? Vi har allerede tatt en forberedende prat med veslekæll. Forklart dette med dyr og lidelser, og om de tunge avgjørelsene som innimellom er en del av det å eie et dyr. «Men…