• Teodor

    Hvordan går det med Teodor?

    Følger dere Hverdagen på Fjellborg på Facebook, hender det at dere får et glimt av Teodor. I dag tenkte jeg at dere skulle få se litt mer til ham her på bloggen. Nå har han jo bodd hos oss i snart en måned, og han begynner å bli skikkelig varm i trøya! Han er jo så heldig at han med husbondens velsignelse får bo inne. Buret hans står plassert i stua, og det er sosialt for både ham og oss. Det tok noen dager før han turte å utforske verden utenfor buret, men da han først turte… Området for utforskning har stadig utvidet seg, og nå er han så trygg…

  • Teodor

    Si hei til Teodor

    «Teodor? Teodooor?» Jeg lovte dere jo at dere skulle få hilse på nykomlingen vår i dag. Her er han! Møt Teodor: Husmoras nye partner in crime. Dere har hørt om «crazy cat lady»? Vel, møt «crazy bunny lady» på Hverdagen på Fjellborg! Altså, det holder med én da. Men er han ikke fin? Etter at Nusse døde nyttårsaften, syns husbonden det kanskje var noe å tenke på at det fantes flere kaniner her i verden også. Jeg passet på å ta ham på ordet før han kom på verre tanker, og satte noen dager inn i det nye året i gang en liten intensivleting etter en ny liten venn. Forrige…

  • Nusse

    Nusse har satt sine siste spor

    I går skrev jeg om fotspor her på Hverdagen på Fjellborg, og noen setter et litt sterkere avtrykk i sanden enn andre. Det gjelder også for dyr. Jeg har hatt dyr hele livet. Noen er glemt og noen er gjemt. Den stakkars pusekatten Tassen, for eksempel, som da jeg var på veslekælls alder, måtte finne seg i absolutt alt – og gjorde det. Eller kopplammet Kvernhusgutten, som gikk hakk i hel på bestefar en hel sommer. Gris-Ola, en svart liten sak av typen mini, som endte som grande og til slutt flyttet på ordentlig gård. Soodus, som vi måtte ta farvel med i sommer etter sju år på samme vei.…

  • Nusse

    Møt Forrett

    «Det er mat! Skal vi ha det, skal vi ha det til mat!» Har husbonden sagt. «Kommer inte på frågan!» har husmora kvittert med. Slik har plata gått rundt og rundt i snart et år. Helt til vi var på Sveji i helga. «Se så søte, da?» Ja, jo, husbonden kunne gå med på det. Han var bortom og tittet flere ganger, han også, på de fem små nøstene og den litt større som spratt rundt. Jeg tenkte som så, at det gikk jo i det minste an å høre hva Line skulle ha for en tass, og enten ville husbonden godta det, eller så ville han det ikke. Alle…