• Husmorhverdag,  Tips og ideer

    I bestemors kjøkkenskuff

    Vi har en fin rad med skuffer her på kjøkkenet vårt, og i dag skal dere få lov til å ta en liten titt i én av dem. Den nederste går bare under navnet Oppskriftsskuffen, og det var få ting vi kranglet mer om her på Fjellborg da kjøkkenet fortsatt tilhørte bestemor. For, hvem i alle dager skulle få arve innholdet i den, med tid og stunder? Så mye godt som den rommet! (Skjønt vi er alle enige om at ingenting vil noen sinne smake som det bestemor lager, uansett hvor nøye vi følger oppskriftene hennes.) Som liten var det imidlertid ikke oppskriftsskuffen som var det mest interessante for ei lita…

  • Hjemmelaget saft,  Oppskrifter,  Sjølberging,  Sommer på Fjellborg,  Utnyttelse

    Smaken av minner – plommegrøt

    Noe av det jeg husker best fra barndommens familiemiddager på søndagene, var dessertene. Å se skjeen øverst på kuverten, var som å se pakker under juletreet julekvelden. Hva godt hadde bestemor laget i dag? Alle hadde – og har fortsatt – hver sin favoritt, men det var alltid godt det hun sendte rundt bordet. Hadde det vært god etikette å slikke tallerkenen, hadde vi nok gjort det alle mann. Desserter har liksom forsvunnet litt fra menykartet i våre dager. Hvertfall hjemme hos oss. Det er mest når vi har middagsgjester at skjeen får ligge på kuverten og skape forventning til noe ekstra. Jeg har imidlertid lyst til å gjøre noe med…

  • Hverdagsbetraktninger

    Det går unna

    I dag har vi plutselig flippet nok en side i kalenderen. August. Ordet smaker av sensommer, morgendugg og varmt korn. Også sommeren, da, som akkurat begynte! Men, det gjør i grunnen ikke så mye, for jeg syns den tiden vi går inn i nå, er så vakker. Stemningsfull og koselig. Dessuten så nyter man det så mye mer, og tar i større grad vare på hver eneste godværsdag; de blir liksom så mye mer verdifulle, når man vet at det snart er over. Dagen på Fjellborg har vært fylt med mange gjøremål i dag. Søvn har vært ett av dem, etter en natt med heller mindre av den slags. Dere som…

  • Hverdagsbetraktninger

    Fredag, plommer og livet

    Go’kveld, go’kveld! I dag kan jeg ikke fatte og begripe hvor hen dagen har tatt veien, men over er den like fullt, snart. Sent i går kveld, kom husbonden hjem til Fjellborg, etter noen fine dager til fjells. I morgen formiddag kommer veslebonden og veslekællen hjem også, så er vi omsider fulltallige her, og slik blir det nok ut sommeren. Smått om senn skal vi forsøke å forberede oss på den ordentlige hverdagen igjen, også. Den sniker seg innpå… I dag har jeg kokt plommesyltetøy, med god hjelp fra husbonden, som tok seg tid til en husmordag. Jeg prøvde meg så smått i går også, men når man selv er…

  • Hjemmelaget saft,  Husmorhverdag,  Hverdagsbetraktninger,  Sjølberging,  Sommer på Fjellborg

    Sareptas krukke

    I dag tidlig var det tungt å komme i gang med arbeidet. Jeg vet ikke hvorfor, men det er litt sånn at når jeg har noe som synes som all verdens tid til å gjøre noe, så får jeg liksom ikke gjort noe som helst. Og det var jo ikke akkurat det at det manglet på noe å gjøre… Etter å ha tatt fôringsrunden ute, og sørget for at alle hadde fått sitt av kos og mat, gikk jeg de tunge skrittene ned til ripsbusken under kjøkkenvinduet her. Det er ikke akkurat det at jeg ikke liker å plukke ripsene, for det er en lettgjort jobb dét, det er bare…

  • Hjemmelaget saft,  Husmorhverdag,  Sjølberging,  Sommer på Fjellborg

    Rips raps fillibom-bom-bom

    Jeg vil tro at det ikke bare er her på Fjellborg, at sommertemperaturene viser seg fra sin beste (og høyeste) side for tiden? Det gjør så absolutt noe med arbeidslysten, selv om iveren etter å gjøre noe er like fullt til stede. Derfor syns jeg i grunnen det var greit i morges, da veslekæll kom tuslende inn til meg da klokka var halv sju, og lurte på om ikke vi kunne stå opp. Det er greit å komme i gang tidlig når dagene er varme, for da får man gjort litt på morraskvisten, også kan heller man ta en pause midt på dagen når det er som varmest. Etter en lang…

  • Hjemmelaget saft,  Sjølberging,  Sommer på Fjellborg,  Utnyttelse

    Stikkelsbær og smerte

    Forleden dag skrev jeg om matadopsjon, og i dag fikk vi muligheten igjen. På nabogården hadde de tatt det de skulle ha fra stikkelsbærbusken sin, og de lurte på om ikke vi ville å komme å tømme resten. Vi har ikke stikkelsbær selv på Fjellborg, og ble veldig glade for muligheten, så i dag tok jeg med meg noe å plukke i, og la i vei. Midt mellom hovedhuset deres og elva, stod busken. Helt for meg selv satt jeg en god time og plukket bær, og det var rene meditasjonen og sitte der og koble helt ut. I alle fall nesten. Innen jeg hadde høstet tom busken, hadde jeg…

  • Hjemmelaget saft,  Hverdagsbetraktninger,  Sjølberging,  Sommer på Fjellborg,  Utnyttelse

    Saft og solbær

    Det er hektiske dager på Fjellborg nå, og den tiden på året hvor det egentlig bare er ens egne krefter som setter grensen for hvor mye vi orker å gjøre. Bærsesongen er godt i gang, og det er ikke få timer som skal til for å høste det som henger på busker og grener i frukthagen vår. Én ting er jo bringebærene, som plukkes inn annenhver kveld, og legges i fryseren til sesongen er over; like enkelt er det ikke med resten. I går begynte jeg på solbærbusken. Hvor gammel den er, vet jeg ikke, men jeg husker den godt fra min barndom, selv om den har fått nytt tilholdssted…

  • Hverdagsbetraktninger,  Hverdagsfri,  Sommer på Fjellborg

    Hverdagen ønsker velkommen hjem

    Vi hadde igjen omtrent tre kilometer av en tjuefem mil lang reise, da telefonen ringte i ettermiddag. «Heisann! Vi skulle gjerne hatt noen egg. Er dere hjemme?» «Gi oss fem minutter, så vi bare rekker å komme oss hjem fra ferie, så skal du få så mange egg du bare ønsker.» Hverdagen står på trappa og venter når vi kommer hjem, og det er slettes ingenting som minner om late feriedager lenger, når vi parkerer bilen i gårdstunet her hjemme på Fjellborg etter fem timer i bil, og like mange dager på Sørlandet. Men, vet dere? Det gjør ingen verdens ting! Faktisk var det koselig å komme hjem til hyggelige…

  • Livstanker,  Veslekæll

    Formeringspotensiale

    Veslekæll er en fin fyr. Han har en forklaring på det meste, og det han ikke vet, spør han om. Han ser verden rundt oss på sin egen, fine måte, og i dag kom jeg over en samtale jeg skrev ned for snart et år siden, som minnet meg på nettopp det. «Du? Har du en kos jeg kan få?» Jeg tittet på (den da) tre år gamle gutten. «Nei. Det er tomt,» svarte han. Det hendte visst stadig vekk at det var det. «Du fikk den siste av meg i går da du sa natta til meg,» forklarte han det med. «Det var jo synd,» sa jeg. «Men, vil…