• Livstanker

    Historien om hvorfor husmora ble husmor

    For fem år siden i dag, stod jeg forventningsfull bak en disk. Bak meg hadde jeg boller og brød og verdens største heiagjeng. Det jeg kanskje husker best fra hele dagen, var de siste fem minuttene før vi åpnet dørene for aller første gang: Alle de velduftende bakevarene lå pent og innbydende i disken. En glinsende kaffemaskin som snart skulle bli min beste venn. Et flott skilt hvor jeg med sirlige bokstaver hadde skrevet åpningstidene. Jeg stod på noen meters avstand og betraktet det hele. Kløp meg selv i armen. Om bare noen få minutter, skulle jeg ta i mot mine aller første kunder i mitt eget bakeriutsalg! En drøm…

  • Sommer på Fjellborg

    I dag skal jeg leve

    «I dag skal jeg leve.» Har du bestemt deg for det noen gang? ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Blåklokker, nattfiol, rødkløver og prestekrage – de står på oldemorbordet i stua. Et velduftende minne fra en vakker dag. I morges lå sommeren i lufta. Helt på ekte var den her. Humlesus og fuglesang. Morgendagen syntes like fjern som dagen i dag var tilstede, i det jeg lot frokostasjetten stå igjen på kjøkkenbenken og lukket hverdagen bak meg med døra. I dag satte jeg hverdagen på vent! Det tok meg ikke mange skrittene langsetter grøftekanten før jeg var mitt eget seks år gamle jeg. En nattfiol i hånden.…

  • Sjølberging,  Tips og ideer

    Matauk: Hvor skal du begynne?

    Vi nærmer oss midtsommer, og ute bugner det av grønne busker og ville vekster. Jeg innbiller meg liksom at det voldsomme regnværet som skyllet over Østlandet et par uker gjorde forsommeren ekstra frodig i år, men kan hende er det like grønt hvert år. Jeg blir nemlig like overveldet hvert eneste år av alt naturen har å by på. Fra de brune engene der de første hestehovene dukker opp i vårsol, til hvitveistepper og grønne strå hist og her. Hver vår gleder jeg meg over hver eneste nye blomsterart jeg kan finne, men også hver eneste vår mister jeg tellinga nesten før jeg har begynt. Det går fra brunt til grønt…

  • Kaffitår

    Kvalmende idyll og rosa skydotter

    Det er fastetid, og jeg har oppfordret dere alle til å telle gleder nå i fasten. Vi teller for harde livet her på Fjellborg også, og dagen i dag har ført mange nye punkter til på gledeslista. Noen dager er rett og slett bare tvers igjennom bra, og denne har vært en slik en. Litt sånn kvalmende idyll og rosa skydotter, vet dere. Men, når man… …  kan sove lenge. I alle fall helt til kvart over sju. … møtes av solstrålene i kjøkkendøra. … ser gradestokken løpe maraton, og det godt forbi nullpunktet. … ser at surdeigen har hevet godt gjennom natta. … kan glede seg med en femåring som…

  • Hverdagsbetraktninger

    Utsatt. Utsatt. Utsatt. Gjort!

    Bloggstreik? Hørt sånt! Den var høyst uplanlagt, men du verden så godt det faktisk var med litt fri fra datamaskinen også. Tiden ble i grunnen brukt også, om jeg kan si det selv? I alle fall er det med temmelig god samvittighet at jeg snart runder av mandagen! De siste tre, fire dagene har jeg nemlig fått unna masse arbeid som egentlig skulle vært gjort for små og store evigheter siden. Dere vet, sånt som bare blir utsatt og utsatt helt til man blir rød i mosen bare man tenker på det. Det er jo helt grusomt! Enda mer grusomt er det at det meste av sånt utsatt-arbeid, egentlig ikke…

  • Alternativ økonomi (07/17),  Bloggandakt,  I fokus

    Bloggandakt: Fest på en hverdag

    Fest på en hverdag, heter en av favorittbøkene mine. Den er skrevet av Evi Bøgenæs, og jeg er sannelig ikke sikker på hvor mange ganger jeg kan ha lest den. Vi er tilbake i 1949, i Norges etterkrigstid, og møter Hanne, Mona og Siri som bor sammen med moren sin i en knøttliten leilighet på Oslos østkant. Det er smått med både penger og klær etter at faren døde, men der det er hjerterom er det husrom. Det finner de også til en enslig student, som får flytte inn sammen med dem. De har ikke stort, men deler på det de har. Dessuten har mor en spesiell egenskap, og det…

  • Nusse

    Nusse har satt sine siste spor

    I går skrev jeg om fotspor her på Hverdagen på Fjellborg, og noen setter et litt sterkere avtrykk i sanden enn andre. Det gjelder også for dyr. Jeg har hatt dyr hele livet. Noen er glemt og noen er gjemt. Den stakkars pusekatten Tassen, for eksempel, som da jeg var på veslekælls alder, måtte finne seg i absolutt alt – og gjorde det. Eller kopplammet Kvernhusgutten, som gikk hakk i hel på bestefar en hel sommer. Gris-Ola, en svart liten sak av typen mini, som endte som grande og til slutt flyttet på ordentlig gård. Soodus, som vi måtte ta farvel med i sommer etter sju år på samme vei.…

  • Hverdagsbetraktninger,  Jul på Fjellborg

    Tjuende dag Knut

    Har dere hatt besøk av Knut i dag? Tjuende dag Knut, jager jula ut, vet dere. Her var Knut innom allerede på mandag. Helt greit, egentlig. Er det ikke rart? Det som i desember bare er koselig, blir så fort hverdagen tar til igjen etter høytiden, bare rot. Masse rot! Hele høsten går vi og gleder oss til å finne frem engler og røkelse, men når den siste nyttårsraketten har smelt på himmelen? De fleste har vel litt ulik praksis for når julen feies ut. De hellige tre kongers dag, trettende dag, er jo også en ryddedag for mange. Vi på Fjellborg er oppvokst med tjuendedag, og den har vi…

  • Hverdagsbetraktninger

    Hverdagen som ikke ble noe av – nå

    Årets første fredag, og bak oss har vi nå lagt bak oss det som skulle ha vært en hel uke med hverdager. Her på Fjellborg, har det blitt et heller haltende prosjekt. Det startet med en planleggingsdag, og fortsatte med slappe ettermiddager. Rester i både skuffer og skap etter den foregående ukes etegilde var det også. Det var jo dømt til å mislykkes allerede fra begynnelsen. Forsettet var der! Absolutt. Etter to uker med ferie og unntakstilstand på alt fra leggetider til måltider, så vi frem til hverdagen alle mann. Ungene gledet seg til barnehagen, husbonden til å bruke kroppen igjen, og jeg til å tømme skittentøysdunken og til å følge…

  • Hverdagsbetraktninger,  Jul på Fjellborg,  Veslebonden,  Veslekæll

    Mammastreik i desember

    Det var en av dagene like før adventstiden satte til, og vi satt og spiste middag. Samtalen gikk sånn halvveis rundt bordet, og jeg lurte på om veslekæll hadde noe han kunne tenke seg å bruke førjulstiden på. Femåringen kunne jo ikke helt skjønne hva det skulle være, og uansett så var det jo lenge til jul! Ja, altfor lenge også, faktisk. Jeg klarte ikke å la være og le. «Lenge til jul, nei? Det går fort!» Han skulle bare visst. «Jo! Det er lenge til jul! Nesten tretti år!» Husbonden luktet nok arbeid, og forholdt seg så langt det lot seg gjøre for taus. Veslebonden har heller ikke for…