• Teodor

    Hvordan går det med Teodor?

    Følger dere Hverdagen på Fjellborg på Facebook, hender det at dere får et glimt av Teodor. I dag tenkte jeg at dere skulle få se litt mer til ham her på bloggen. Nå har han jo bodd hos oss i snart en måned, og han begynner å bli skikkelig varm i trøya! Han er jo så heldig at han med husbondens velsignelse får bo inne. Buret hans står plassert i stua, og det er sosialt for både ham og oss. Det tok noen dager før han turte å utforske verden utenfor buret, men da han først turte… Området for utforskning har stadig utvidet seg, og nå er han så trygg…

  • Hverdagsbetraktninger,  Høst på Fjellborg,  I grisebingen,  Lotta og Flotta,  Sjølberging

    Grisene våre

    Vi skriver allerede slutten av uke 43, og høstens store happening begynner å nærme seg: Grisene våre skal slaktes! Jeg skal innrømme at vi så smått kjenner litt på det nå. De siste ukene frem mot slakta, er uker som til dels er ganske kontrastfylte. Alt fra sorg over de to livene som skal tas for at vi skal få mat, til spenningen over alt arbeidet som venter, og litt på lettelsen over at vi snart skal få noen måneder fri fra den mest krevende biten av dyreholdet her på Fjellborg. Grisene, Lotta og Flotta, stakkars, aner fint lite om hva som skal skje en dag i begynnelsen av uke…

  • Musefellene

    Møt vår nye venn

    Jeg lovet jo at dere skulle få hilse på vårt nye familiemedlem i dag, og det skal dere nå få lov til. Vi er fortsatt i bli kjent-fasen, men det later til å være en likandes kar vi har fått i hus her på Fjellborg. Dere som har fulgt oss her en stund, husker kanskje at vår kjære, kjære Soodus måtte avlives på selveste bryllupsdagen vår? Stakkars, gode Soodusen vår. Tross savnet etter den intense kjæledegga av en katt, var vi tidlig enige om at vi måtte finne en som kunne ta seg av hans arbeidsoppgaver her på bruket. Selma er en dyktig jeger hun, men hun vimser litt for…

  • Hverdagsbetraktninger,  Hønsemøkk,  I grisebingen,  Veslebonden

    Kveldsrunden

    Tross rom for mange gjøremål i mellom, er hverdagen på Fjellborg i stor grad preget av rutiner. Slik er hverdagen med barn, og slik er hverdagen med dyr. Om det er mandag, torsdag eller lørdag, spiller ingen rolle. Én av de faste rutinene våre, er kveldsrunden hos dyrene. Lotta og flotta skal ha kveldsmat, hønene trenger gjerne litt påfyll av vann, ekteskapsproblemene får litt løvetann… Nusse er for øyeblikket på campingtur sammen med husbonden og veslekæll (hun skulle nemlig få se seg litt om her i verden), så henne får de ta seg av, men veslebonden og jeg hadde en trivelig runde her hjemme i kveld, før det var inn…

  • Musefellene

    Sørgelig bryllupsdag

    Forrige mandag feiret husbonden og jeg åtte år som ektefolk. Det ble den tristeste bryllupsdagen vi har hatt. I stedet for å gå på restaurant å feire oss selv, måtte vi i stedet ta farvel med, og gravlegge, en trofast følgesvenn. Husker dere at jeg før ferien fortalte at Soodus var så pjusk? Og at det gikk over? At han kom seg? Det viste seg at det var bare for en liten stund. Betennelsen i såret hans blusset opp igjen, og mandag forrige uke kom veslekæll og fortalte at Soodus lå under senga hans. «Han lå der i natt også,» kunne veslekæll opplyse. Han var ikke mye pigg, Soodus, og…

  • Hverdagsbetraktninger,  Musefellene

    Bekymringer og hverdagen med dyr

    Her på Fjellborg er vi bekymret om dagen. Soodus-pusen vår har blitt så tynn og skranten, og har et stort, væskende sår bak på hoften. I tillegg har han en hjertelidelse, hypertrofisk kardiomyopati (!), så det er liksom ikke bare, bare. Vi har fulgt ham tett noen dager nå, og nå har vi avgjort at vi i morgen er nødt til å ringe veterinæren. Han kan ikke gå slik å lide. Men, er det noe å gjøre for Soodusen vår? Vi har allerede tatt en forberedende prat med veslekæll. Forklart dette med dyr og lidelser, og om de tunge avgjørelsene som innimellom er en del av det å eie et dyr. «Men…

  • Nusse

    Møt Forrett

    «Det er mat! Skal vi ha det, skal vi ha det til mat!» Har husbonden sagt. «Kommer inte på frågan!» har husmora kvittert med. Slik har plata gått rundt og rundt i snart et år. Helt til vi var på Sveji i helga. «Se så søte, da?» Ja, jo, husbonden kunne gå med på det. Han var bortom og tittet flere ganger, han også, på de fem små nøstene og den litt større som spratt rundt. Jeg tenkte som så, at det gikk jo i det minste an å høre hva Line skulle ha for en tass, og enten ville husbonden godta det, eller så ville han det ikke. Alle…