• Husmorhverdag,  Hverdagsbetraktninger,  Sølvtøypottens status,  Traktor Traktor

    Storkar med traktor

    Traktorene, ja. I flertall. Det er ingen hemmelighet at den gamle Inter’n her har vært litt… skal vi si ustabil i humøret? Den opptrer like egenrådig som katta, og har stort sett gjort som den selv har villet, fullstendig uavhengig av oss og våre behov. Det har vært litt mer sånn «Åh? Snø, sier dere?», også har den nektet å starte. «Så dere skulle ha måket tunet? Aha-ha! See if I care!» Og – det har den stort sett ikke gjort. Lat og smart er hva den er, gammel’n. «Snø? Og kaldt? Næh! Trur jeg blir her, jeg!» Også har husbonden forbarmet seg over den, og pakket den inn i…

  • Bursdag,  Fest på Fjellborg,  Hverdagsfri,  Tips og ideer

    På Havets Hus

    Enda det «bare» er fredag, har vi lagt hverdagen litt på hylla i dag, og hatt en skikkelig familiedag. Husbonden har hatt bursdag i dag, og da var det klart at vi måtte finne på noe ekstra hyggelig! Veslekæll fikk fri fra barnehagen, og husbonden selv arbeider for tiden bare 60 % på grunn av en prolaps i ryggen, så vi hadde hele dagen til disposisjon. Det var da også de to, veslekæll og bursdagsbarnet, som hadde lagt planene for dagen, og litt før klokka var åtte i morges, satte vi avsted mot det store utland! Målet for reisen var Lysekil og Havets Hus, og det er absolutt ett sted vi anbefaler…

  • Sølvtøypottens status

    Interne uenigheter

    Så var påskehøytiden omsider over, og nå er det ingen bønn lenger. Gjennom en ti dager lang ferie, har vi pådratt oss liggesår både på latsiden og den andre siden, og det er på tide å brette opp ermene og ta i et tak igjen. Når huset er stort, tomta er større og prosjektene mange, er det klart at vi aldri på noe tidspunkt er arbeidsledige. Det er sjelden anledning til å kjede seg, for det er alltid noe å finne på. Problemet er bare slik det som regel er når man har for mye å velge i, for hva skal vi finne på? Først? Og så? Deretter? Her var…

  • Fjellborg,  Sølvtøypottens status

    3-0 til husbonden

    Jeg er ikke spesielt fan av forandringer. Spør hvem som helst som har kjent meg fra barnsben av; jeg setter meg kraftig til motverge når noe skal endres. Stemningen ble derfor ikke spesielt hyggelig i heimen her, da e-verket en vakker dag i høst banket på døren: «De bjerkene i hagen…» Det e-verket selvsagt ikke visste, var at disse bjerkene hadde vært et betent tema ganske lenge, oss ektefeller i mellom, og nå var det ikke fritt for at det gikk et lite ganske stort hull på verkebyllen. Igjen. Husbonden brukte jo et hvert argument for hva det var verdt. Selvfølgelig. Nå hadde han jo i tillegg sjølvaste e-verket i…