• Hjemmelaget saft,  Husmorhverdag,  Oppskrifter

    Speltlapper

    Som den husmora jeg er, tenkte jeg å dele med meg litt av kokkekunnskapene mine i dag. Ikke at det er så mye å skryte av, kanskje, men innimellom klinker jeg til med noe som faller i smak rundt bordet. Her en formiddag skulle veslebonden og jeg ha oss lunsj, men grøt og knekkebrød kan bli litt kjedelig i lengden. Med litt yoghurtrester i kjøleskapet, så skeiet vi fullstendig ut og stekte oss lapper – og sammen med hjemmelaget bringebærsyltetøy, gikk de ned på høykant! Jeg slumpet sammen litt, og mengden yoghurt ble bestemt av hva som var igjen i boksen, men det var nå omtrentelig dette jeg blandet sammen:…

  • Kaffitår,  Skauliv,  Vår på Fjellborg

    Jeg gjør som jeg får beskjed om

    Innimellom har det sine fordeler å ha en litt kronglete rygg, og da jeg strøk på dør her litt før seks, var det ikke fritt for at jeg sendte kiropraktoren min en takknemlig tanke. For, når kiropraktoren sier at man kanskje bør ta seg en tur i skauen i løpet av dagen, da gjør man jo det? Og jeg liker skauen! Oppover, oppover, oppover! Man får litt følelsen av å være kongen av verden her oppe. Pulsen øker i takt med frihetsfølelsen og gleden. Helt alene her, i kveldssol; det er så deilig! Alene, kanskje, men slettes ikke ensom. Jeg er godt kjent i skauen bak her, men likevel er…

  • Veslebonden

    Til skrekk og advarsel

    Ja, dette er i sannhet et innlegg til skrekk og advarsel. Du tror sikkert, som oss, at «dette kan ikke skje oss, for vi passer på», men selv da kan det gå galt. Fryktelig galt! Vi var på høsttakkefest. Jeg holdt ledelsen, og hadde akkurat annonsert kaffe og kaker. Så langt var det en vellykket fest, og rundt de mange bordene, gikk praten lett og lystig. Det neste jeg husker, er at jeg står på et overfylt lite tekjøkken. Husbonden holder den da halvannet år gamle veslebonden over vasken, mens jeg forsøker å samle fokuset og fingrene om de bittesmå skjorteknappene hans. Bodyen. Bak meg står to sykepleiere som tilfeldigvis…