• Sommer på Fjellborg

    I dag skal jeg leve

    «I dag skal jeg leve.» Har du bestemt deg for det noen gang? ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Blåklokker, nattfiol, rødkløver og prestekrage – de står på oldemorbordet i stua. Et velduftende minne fra en vakker dag. I morges lå sommeren i lufta. Helt på ekte var den her. Humlesus og fuglesang. Morgendagen syntes like fjern som dagen i dag var tilstede, i det jeg lot frokostasjetten stå igjen på kjøkkenbenken og lukket hverdagen bak meg med døra. I dag satte jeg hverdagen på vent! Det tok meg ikke mange skrittene langsetter grøftekanten før jeg var mitt eget seks år gamle jeg. En nattfiol i hånden.…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: Om å gå til sengs

    «At jeg ikke har sett noe eller hørt om noe skummelt i dag, sånn at jeg kan sove trygt.» Vi satt på sengekanten, og veslekæll fortalte hva han hadde blitt glad for denne dagen. Jeg kjente at det blusset litt i kinnene da jeg tenkte tilbake på den lille ulvesaken vi hadde hatt gående et par dager i forveien. Hele historien kan dere få senere, men kort oppsummert hadde jeg gjort veslekæll oppmerksom på at det for øyeblikket kunne befinne seg ulv i skogen vår. Den opplysningen var ikke så lite gjennomtenkt som det kanskje kunne høres, og det var liksom der det gikk litt galt, men resultatet var jo…

  • Alternativ økonomi (07/17),  Bloggandakt,  I fokus

    Bloggandakt: Fest på en hverdag

    Fest på en hverdag, heter en av favorittbøkene mine. Den er skrevet av Evi Bøgenæs, og jeg er sannelig ikke sikker på hvor mange ganger jeg kan ha lest den. Vi er tilbake i 1949, i Norges etterkrigstid, og møter Hanne, Mona og Siri som bor sammen med moren sin i en knøttliten leilighet på Oslos østkant. Det er smått med både penger og klær etter at faren døde, men der det er hjerterom er det husrom. Det finner de også til en enslig student, som får flytte inn sammen med dem. De har ikke stort, men deler på det de har. Dessuten har mor en spesiell egenskap, og det…

  • Blomstrende glede

    Julestjerner – grønn glede året rundt

    I går ble siste kasse med julepynt båret inn på kott-i-kottet. Veslekæll var så sterk og flink, og ofret til og med et kvarter av Barne-TV for å hjelpe mamma’n med å lempe julenisser og englekor inn på kottet. Med unntak av fire duker som fortsatt er i vaskeballetten, er alt pakket bort. Det eneste som nå minner om den julen som akkurat var, er de syv julestjernene som står igjen i vinduspostene her. Mange kaster jo disse ut av huset så fort januar viser seg på kalenderen, men her på Fjellborg blir de stående. Gjerne i flere år, om de selv ønsker det. Jeg er så glad i julestjerner!…

  • Livstanker

    Barndomsskålene

    I helgen var jeg og rotet rundt i skjenken i stua igjen. Skåler til rørte jordbær og blåbær, og en til granskuddsirup, en bolle til gelé, og én til mors og fars potetgull på kvelden. Alltid når jeg står og stabler opp og stabler ned de gamle, fine skålene mine etter oldemor, lurer jeg på det samme: Hva vil barna mine huske fra sitt barndomshjem når de en gang blir store? Jeg husker at pappa en gang fortalte meg at teak var noe han aldri ønsket over terskelen i sitt hjem. Det hadde han fått nok av i barndommen. Jeg begynner å komme litt over skrekken for lutet furu, men jeg…

  • Bursdag,  Veslekæll

    Bursdag med Ninjago og fine folk

    Selv en hjemmeværende husmor kan ikke rekke alt, og i helgen har jeg hatt mer enn nok med å planlegge og gjennomføre to bursdagsselskaper. Oppdateringene her på Hverdagen på Fjellborg har rett og slett måttet vente. Til gjengjeld har vi imidlertid hatt ei flott helg her på Fjellborg, og bursdagsbarnet var strålende fornøyd da han etter Newton i går kveld krøp under dyna sammen med én av gavene sine: Et superkult Ninjago-pledd med både Kay og Lloyd og jeg-vet-ikke-hva-de-heter-alle-sammen (var Lego virkelig så avansert da jeg var liten?)! Ja, for det var Ninjago som var greia i år, når bursdagsbarnet skulle bestemme tema for noen uker siden. Ninjago-asjetter, Ninjago-kopper, Ninjago-servietter og…

  • Bursdag,  Veslekæll

    Selveste bursdagen

    I dag er en stor dag! Ja, faktisk er det én av de aller viktigste dagene i hele året her på Fjellborg. Det er selveste bursdagen til veslekæll i dag! Gjett om han har gleda seg! Helt siden i sommer, faktisk. Siden september har vi talt ned, og endelig! Endelig er dagen her! Dagen som veslekæll blir 5 år gammel. Nå er han ikke lenger fire år, men fem. FEM ÅR! Det er fint å være fem år, syns veslekæll, men ikke helt fint heller. «For mamma? Jeg vil alltid være barn! Jeg vil ikke bli voksen!» «Det er så fint å være barn.» En mamma blir varm om hjertet…

  • I fokus,  Livsstil og sjølberging (40/16),  Sjølberging

    Topp 10: Det beste med sjølberging

    Tidligere har jeg skrevet en liste med elleve utfyllende grunner til hvorfor jeg syns sjølberging er bra. Men, hva er egentlig det beste med sjølberging? Vi nærmer oss slutten på fokusukene for Livsstil og sjølberging her på Hverdagen på Fjellborg, og jeg har lyst til å presentere de ti tingene vi liker best med hverdagen her, livsstilen og sjølbergingen. Så, her er den, vår Topp 10: Det beste med sjølberging 1. God mat Vi kan ikke skrive en slik topp 10-liste uten å starte med mat! Ingenting smaker som hjemmelaget mat, og ved langt på vei å være sjølberget, har vi god tilgang på hjemmelaget mat. Å snike seg ned i matboden etter…

  • I fokus,  Livsstil og sjølberging (40/16),  Livstanker

    Det enkle livet på landet?

    Å skulle beskrive hverdagslivet på landet og hvorfor vi har valgt det i et lite blogginnlegg, er nesten umulig, men jeg har lyst til å gjøre et forsøk. Mange drømmer om det enkle livet på landet, men er det egentlig så enkelt? Du ser bildene; hønene som flokker seg rundt en når man kommer ruslende med fôrbøtta, raka som står lent opp mot et billedskjønt epletre ved siden av en fargerik haug med løv, et nybakt brød som ligger til avkjøling under et linklede. Det ser jo så idyllisk ut! Da vi for drøyt tre år siden overtok barndomshjemmet mitt her på Fjellborg, var vi klare. Det hadde ligget i…

  • Hverdagsbetraktninger,  Sommer på Fjellborg,  Veslekæll

    Barndommens farger

    I litt for langt gress som kilte mot de bare tærne, stod han der. Sammen med meg. Bena var sommerbrune og håret solbleket. Han var så glad, så stolt og så veldig ivrig. «Nå,» tenkte jeg, «nå skaper du minner du kommer til å bære med deg hele livet.» Han visste det nok ikke selv der han stod, fireåringen, men det er slike stunder man husker. I mitt minne er det som et eget fotoalbum. Liksom øyeblikksbilder som er klistret inni hukommelsen. Bilder av hverdagssituasjoner som hadde noe ved seg som gjorde at de ble husket så godt. Det er bilder av bestefar og meg i gulrotåkeren, krabbende på alle…