I forrige uke tok jeg dere med i et lite dykk ned i bestemors – og min – kjøkkenskuff. Det var tydelig at det innlegget bragte frem gode minner hos flere av dere. Like før helgen var jeg en snartur innom bruktbutikken, og da gjorde jeg et funn som også kan plasseres litt i samme kategori. Riktignok får det ikke plass i en kjøkkenskuff, men jeg kjente at hjertet gjorde et lite byks da jeg fikk øye på tingesten, og jeg røsket den til meg før noen andre fikk sjansen. Som om jeg hadde så voldsomt stor konkurranse, liksom. Bruktbutikken, som er en av NLM sine, drives først og fremst…
I bestemors kjøkkenskuff
Vi har en fin rad med skuffer her på kjøkkenet vårt, og i dag skal dere få lov til å ta en liten titt i én av dem. Den nederste går bare under navnet Oppskriftsskuffen, og det var få ting vi kranglet mer om her på Fjellborg da kjøkkenet fortsatt tilhørte bestemor. For, hvem i alle dager skulle få arve innholdet i den, med tid og stunder? Så mye godt som den rommet! (Skjønt vi er alle enige om at ingenting vil noen sinne smake som det bestemor lager, uansett hvor nøye vi følger oppskriftene hennes.) Som liten var det imidlertid ikke oppskriftsskuffen som var det mest interessante for ei lita…
Safting og sylting: Åtte tips og råd for valg av emballasje
Jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord om emballasje i dag, nå i forbindelse med safte- og syltesesongen. For noen vil det kanskje være gammelt nytt; andre igjen vil ha mer nytte av det. Uansett er det ikke noe endelig fasitsvar, og hver må finne det han eller hun syns passer best for seg og sine behov. Jeg har imidlertid gjort meg noen erfaringer rundt hva som fungerer her på Fjellborg i løpet av de årene jeg har stått ved saftkokeren og syltetøykjelen, og videre tenker jeg å dele noe av det jeg selv har lært opp gjennom årene, i en til tider bratt læringskurve. Jeg har – ikke helt…
På oldemors gulvteppe
Gamledager er et hett tema på Fjellborg for tiden. «Hadde dere sånn i gamledager, mamma?» Veslekæll spør stadig vekk. Jeg kjenner at jeg så smått blir litt furten når han inkluderer meg i «dere», men så kommer jeg på at jeg også syns at mine foreldre var barn i en helt annen tid, og da er det vel sikkert ikke stort annerledes for veslekæll. Mamma’n hans vokste jo tross alt opp med Barne-TV bare en halvtime hver kveld; ikke når som helst på et hendig lite nettbrett! Forleden dag var nettopp nettbrettet starten på en slik samtale. Fireåringen satt lenge og grublet, før: «Mamma? Da tippa var liten, så hadde…