• Hverdagsbetraktninger

    Helg på egenhånd

    Helg! Også satt jeg her, da. I stillhet. Alene. I et rent og ryddig hus. I et rent og ryddig hus som skal være sånn helt frem til søndag. Alle som kjenner til fenomenet barn og menn, skjønner jo at det betyr at nå er husmora hjemme alene. Og – det syns egentlig husmora at er ganske deilig, om det kan være lov å si? Husbonden og veslekæll forsvant ut døra her for et par timer siden. Veslekæll kunne ikke komme seg raskt nok avgårde, og var klar for en helg i sovepose. Nystrøken speiderskjorte kneppet han stolt igjen selv, og speiderskjerfet ble knytt fast. Husbonden sørget for å ha…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: Fotsporene

    For fem år siden i dag, hang flagget høyt på Fjellborg. Stuene var dekket til fest, og vakre blomster dekorerte bordene. Det gjorde også noen bitte små føtter klippet ut i fargerik kartong. Føttene var et avriss av hedersgjestens egne. Et par store små føtter, som tre måneder i forveien hadde måttet få nye sokker allerede da han ble født. De innkjøpte i størrelse 10-12 holdt ikke for en liten kæll på 55 cm og med en solid størrelse 15 allerede på fødestua. Det var mange føtter på Fjellborg den dagen. Besteforeldre-føtter, tante-føtter, fadder-føtter, oldeforeldre-føtter… Alle invitert til dåpsfest, og alle invitert til å følge veslekællen med på livsveien. Langbordet…

  • Livstanker

    Barndomsskålene

    I helgen var jeg og rotet rundt i skjenken i stua igjen. Skåler til rørte jordbær og blåbær, og en til granskuddsirup, en bolle til gelé, og én til mors og fars potetgull på kvelden. Alltid når jeg står og stabler opp og stabler ned de gamle, fine skålene mine etter oldemor, lurer jeg på det samme: Hva vil barna mine huske fra sitt barndomshjem når de en gang blir store? Jeg husker at pappa en gang fortalte meg at teak var noe han aldri ønsket over terskelen i sitt hjem. Det hadde han fått nok av i barndommen. Jeg begynner å komme litt over skrekken for lutet furu, men jeg…

  • Bursdag,  Husmorhverdag

    Party og pannekaker

    Pannekaker er noe av det beste veslekæll vet, og han er i godt selskap. Så sant jeg har tiden, innfrir jeg mer enn gjerne middagsønsket når den lille mannen får bestemme. Da pannekaker ble bestilt også til helgens to bursdagsselskaper, tenkte jeg at såpass får det være når en liten pjokk kommer med sitt høyeste ønske til bursdagen sin. Ja, dersom gaveønskene holdes utenfor, selvsagt. Forholdsvis sunt, herlig ujålete, bankers innetier hos alle, og attpåtil økonomisk. Fornuftig liten kar, det der, tenkte jeg – og ofret ikke stekingen en tanke. Vi fikk steketakket til jul i fjor, og med en 60 centimeters steketakke, går alt som en lek! Jeg vet…

  • Hverdagsbetraktninger,  Høst på Fjellborg

    Fredag og forberedelser

    Så var det fredag igjen. Jeg syns at ukene bare raser avgårde for tiden, og nå er vi allerede kommet til slutten av oktober. Det som akkurat var sensommer, har plutselig blitt senhøst. Vi har kommet til den tiden på året hvor dagene starter på kne foran vedovnen med fyrstikker og optimisme, men fortsatt blir jeg litt overrasket når jeg ser på gradestokken ved kjøkkenvinduet. Fem grader? Det er da vitterlig bare et par uker siden det stod femten? Den godeste Eli Kari Gjengedal snakket i morges om snø i lavlandet allerede på søndag. Vi ligger nok enda lavere enn som så her hos oss, men det er likefullt en…

  • Hverdagsbetraktninger,  Sommer på Fjellborg,  Veslekæll

    Barndommens farger

    I litt for langt gress som kilte mot de bare tærne, stod han der. Sammen med meg. Bena var sommerbrune og håret solbleket. Han var så glad, så stolt og så veldig ivrig. «Nå,» tenkte jeg, «nå skaper du minner du kommer til å bære med deg hele livet.» Han visste det nok ikke selv der han stod, fireåringen, men det er slike stunder man husker. I mitt minne er det som et eget fotoalbum. Liksom øyeblikksbilder som er klistret inni hukommelsen. Bilder av hverdagssituasjoner som hadde noe ved seg som gjorde at de ble husket så godt. Det er bilder av bestefar og meg i gulrotåkeren, krabbende på alle…

  • Bursdag,  Livstanker

    Velge og vrake og in your faces

    Han bestefar var på tråden søndag formiddag. Etter å ha unnagjort den obligatoriske høflighetspraten, kom han omsider frem til det han egentlig lurte på: «Du si meg… Når er egentlig du født?» ville han vite. Jeg syns kanskje spørsmålet var litt merkelig, men fortalte ham det han ville vite. «Jaså, ja. Ja, men da feiret de sølvbryllup da, ja,» fortsatte han i beste bestefarstil. «Ja, for’u skjønner at vi klart’nte å bli helt enige her, og fikk det lissom ente te’ å stemme!» forklarte han, og begav seg utpå et lengre resonnement om ferieturer og halvvoksne tanter i baktsetet. Etter å ha sagt hadet og ramset opp den vanlige «du…

  • Hverdagsfri,  På utflukt,  Sommer på Fjellborg

    Ferie: Fint og urettferdig

    «Urettferdig» er nok det ordet som har blitt brukt mest gjennom familiens fem feriedager i uka som har gått. «Urettferdig!» Alt har vært urettferdig, men slik er det nok når en på ni og en på nesten fem har tilbragt noen dager sammen, og de begge kappes om å være størst og først i alt. Akkurat nå, synes den yngste av de to, at det mest urettferdige, er at vi måtte dra hjem. Det hjalp ikke å være førstemann engang. For egentlig har jo de to, niåringen og nesten femåringen, hatt det knakende kjekt sammen gjennom hele ferien. Ikke én gang har vi hørt dem krangle, faktisk, selv om mye…

  • Livstanker,  Sølvtøypottens status

    Fem gode råd: Slik unngår du skilsmissestatisikken

    Det er fellesferie, og jeg ser at eksperter og bloggere er på hugget i mediene for tiden. Det synses og menes og foreslås, og alle har de jo den ultimate løsningen for at du som en del av et par, skal unngå å bli en del av høstens dystre skilsmissestatistikk. Jeg har jo sågar kommet med en liten oppfordring selv også. Jeg har imidlertid lyst til å ta opp den tråden litt, nå i disse ferietider. Rådene jeg skal gi deg under her, publiserte jeg også for fem år siden, etter kun snaue tre år som frue. Neste uke feirer husbonden og jeg åtte år som ektefolk, og jeg vil påstå…

  • Hverdagsbetraktninger,  Musefellene

    Bekymringer og hverdagen med dyr

    Her på Fjellborg er vi bekymret om dagen. Soodus-pusen vår har blitt så tynn og skranten, og har et stort, væskende sår bak på hoften. I tillegg har han en hjertelidelse, hypertrofisk kardiomyopati (!), så det er liksom ikke bare, bare. Vi har fulgt ham tett noen dager nå, og nå har vi avgjort at vi i morgen er nødt til å ringe veterinæren. Han kan ikke gå slik å lide. Men, er det noe å gjøre for Soodusen vår? Vi har allerede tatt en forberedende prat med veslekæll. Forklart dette med dyr og lidelser, og om de tunge avgjørelsene som innimellom er en del av det å eie et dyr. «Men…