Gravemaskinbursdag var veslebondens store ønske da treårsdagen skulle planlegges. I fjor var det traktorer som gjaldt, men etter at han fikk være med beppe å kjøre gravemaskin her i høst, var det liten tvil da bursdagen nærmet seg. Det måtte bli gravemaskinbursdag. Og – gravemaskinbursdag ble det! Veslebonden var jo ikke helt klar for å bli tre år og stor gutt, men i det det demret for den lille mannen hva bursdager egentlig innebar, så var det greit likevel. Både lørdag og søndag har vi hatt stua full her på Fjellborg; venner og familie har vært med og feiret veslebonden vår. Både han og vi er glade for å ha…
29 én gang til
Det er visst bare å innse. Motvillig, riktignok. Jeg fikser mye, men tiden kan jeg ikke stoppe. Dagen kom, og snart har den gått igjen også. Og jeg – jeg har blitt 29 én gang til. Det har gått greit. Jeg forventet en systemkræsj à la den vi fryktet på slutten av det forrige årtusen, men alt fungerer like godt – eller dårlig – som det gjorde i går. Jeg klarer ikke å si alderen min høyt, men det hjelper vel. Om en ti års tid. Dessuten har jo min kjære fetter et poeng i at nå blir bilforsikringa bare billigere og billigere (tusen takk, Larsen!). Dagen startet med to…
Rosa og i rute
Til tross for at jeg omsider nå har satt meg ned for kvelden, er det likevel med skuldrene godt oppunder ørene. Har jeg husket å dekke på til alle gjestene? Smaker kakene godt? Er det nok mat til alle? Vil blomstene være like fine i morgen? I morgen kommer jo bursdagsgjestene mine, og jeg er i rute. Stressa, men i rute. Alt er som det pleier, med andre ord. Men det skal sies, at jeg syns det er enklere å stelle i stand til selskap for de andre her i familien, enn for meg selv. Når det attpåtil skal være for et rundt tall? Huttetu! Vi «krangler» jo så busta…
Fiolin! Jeg ønsker meg fortsatt en fiolin!
Tre skarve, små uker igjen av tjueåra. Trøste og bære. Snart bursdag. Snart tretti. Vanligvis pleier familie og venner og spørre om bursdagsønsker allerede den siste uka før jul, men runde tall går tydeligvis ikke under «vanligvis». Jeg mistenker at husbonden har noe med saken å gjøre. Han pleier nemlig ikke å være den første til å spørre, men denne gangen kom han de fleste i forkjøpet. Allerede i begynnelsen av desember lurte han på hva jeg ønsker meg til bursdagen, og jeg hadde svaret klart: Jeg ønsker meg en fiolin! Da jeg var liten, hadde jeg to mål her i livet. Det ene var å bli budeie, og det…
Host-tretti-host
Mamma er død, og det er greit. Men… innimellom skulle jeg gjerne likt og hatt henne her likevel. Nå for eksempel. Da skulle jeg spurt om hun var like lite klar på denne tida for host-tretti-host år siden, som det jeg er nå. Vi er allerede godt over halvveis i januar, og jeg vil bare at vi stopper her. Vi kan godt bevege oss inn i februar, men ikke for langt. Jeg lurer på om mamma tenkte det samme? Nå vet jeg jo at alternativet til å bli eldre, slettes ikke er et attraktivt alternativ. Det er bare det at jeg er ikke klar! Jeg er fortsatt ikke klar for…
Party og pannekaker
Pannekaker er noe av det beste veslekæll vet, og han er i godt selskap. Så sant jeg har tiden, innfrir jeg mer enn gjerne middagsønsket når den lille mannen får bestemme. Da pannekaker ble bestilt også til helgens to bursdagsselskaper, tenkte jeg at såpass får det være når en liten pjokk kommer med sitt høyeste ønske til bursdagen sin. Ja, dersom gaveønskene holdes utenfor, selvsagt. Forholdsvis sunt, herlig ujålete, bankers innetier hos alle, og attpåtil økonomisk. Fornuftig liten kar, det der, tenkte jeg – og ofret ikke stekingen en tanke. Vi fikk steketakket til jul i fjor, og med en 60 centimeters steketakke, går alt som en lek! Jeg vet…
Bursdag med Ninjago og fine folk
Selv en hjemmeværende husmor kan ikke rekke alt, og i helgen har jeg hatt mer enn nok med å planlegge og gjennomføre to bursdagsselskaper. Oppdateringene her på Hverdagen på Fjellborg har rett og slett måttet vente. Til gjengjeld har vi imidlertid hatt ei flott helg her på Fjellborg, og bursdagsbarnet var strålende fornøyd da han etter Newton i går kveld krøp under dyna sammen med én av gavene sine: Et superkult Ninjago-pledd med både Kay og Lloyd og jeg-vet-ikke-hva-de-heter-alle-sammen (var Lego virkelig så avansert da jeg var liten?)! Ja, for det var Ninjago som var greia i år, når bursdagsbarnet skulle bestemme tema for noen uker siden. Ninjago-asjetter, Ninjago-kopper, Ninjago-servietter og…
Fredag og forberedelser
Så var det fredag igjen. Jeg syns at ukene bare raser avgårde for tiden, og nå er vi allerede kommet til slutten av oktober. Det som akkurat var sensommer, har plutselig blitt senhøst. Vi har kommet til den tiden på året hvor dagene starter på kne foran vedovnen med fyrstikker og optimisme, men fortsatt blir jeg litt overrasket når jeg ser på gradestokken ved kjøkkenvinduet. Fem grader? Det er da vitterlig bare et par uker siden det stod femten? Den godeste Eli Kari Gjengedal snakket i morges om snø i lavlandet allerede på søndag. Vi ligger nok enda lavere enn som så her hos oss, men det er likefullt en…
Selveste bursdagen
I dag er en stor dag! Ja, faktisk er det én av de aller viktigste dagene i hele året her på Fjellborg. Det er selveste bursdagen til veslekæll i dag! Gjett om han har gleda seg! Helt siden i sommer, faktisk. Siden september har vi talt ned, og endelig! Endelig er dagen her! Dagen som veslekæll blir 5 år gammel. Nå er han ikke lenger fire år, men fem. FEM ÅR! Det er fint å være fem år, syns veslekæll, men ikke helt fint heller. «For mamma? Jeg vil alltid være barn! Jeg vil ikke bli voksen!» «Det er så fint å være barn.» En mamma blir varm om hjertet…
Mandag, død og forventninger
Så var vi i gang med en ny uke med nye muligheter. For noen innebærer det også et helt nytt år! Velsekæll gleder seg så veldig til i morgen at han er helt skjør, stakkar. Han har nemlig bursdag i morgen, og blir fem år. Det er ganske mye, det! I går var det tid for første runde med feiring, og vi hadde bål og ballonger i gapahuken. Veslekæll fikk selv skrive gjesteliste, og på den stod det fire navn; de fire bestevennene fra den gamle barnehagen. De han har hatt hele livet, og som han er så heldig å fortsatt ha, selv om de fem nå er spredt i…