• Hverdagsbetraktninger,  Jul på Fjellborg,  Veslebonden,  Veslekæll

    Mammastreik i desember

    Det var en av dagene like før adventstiden satte til, og vi satt og spiste middag. Samtalen gikk sånn halvveis rundt bordet, og jeg lurte på om veslekæll hadde noe han kunne tenke seg å bruke førjulstiden på. Femåringen kunne jo ikke helt skjønne hva det skulle være, og uansett så var det jo lenge til jul! Ja, altfor lenge også, faktisk. Jeg klarte ikke å la være og le. «Lenge til jul, nei? Det går fort!» Han skulle bare visst. «Jo! Det er lenge til jul! Nesten tretti år!» Husbonden luktet nok arbeid, og forholdt seg så langt det lot seg gjøre for taus. Veslebonden har heller ikke for…

  • Livstanker,  Veslekæll

    Formeringspotensiale

    Veslekæll er en fin fyr. Han har en forklaring på det meste, og det han ikke vet, spør han om. Han ser verden rundt oss på sin egen, fine måte, og i dag kom jeg over en samtale jeg skrev ned for snart et år siden, som minnet meg på nettopp det. «Du? Har du en kos jeg kan få?» Jeg tittet på (den da) tre år gamle gutten. «Nei. Det er tomt,» svarte han. Det hendte visst stadig vekk at det var det. «Du fikk den siste av meg i går da du sa natta til meg,» forklarte han det med. «Det var jo synd,» sa jeg. «Men, vil…

  • Veslekæll

    Ti høner og flere sider

    «Mamma? Skal jeg fortelle deg noe?» Spørsmålet kom fra veslekæll, og tonefallet gav ikke mange svaralternativer. «Atte pappa, han sa at jeg måtte til legen, og at legen skulle skjære av meg hue’ mitt!» Han gjorde en ørliten kunstpause, og jeg ventet spent på å få høre hvorfor legen skulle gå såpass drastisk til verks. Jeg hadde ikke engang fått meg meg at han skulle til legen. «Pappa få’kke lov til å si sånn!» fortsatte han bebreidende. Det ante meg at det var mer til soga enn hva jeg var blitt til dels av informasjon, men jeg bestemte meg likevel for å ta for meg pappa’n et tak. «Nei, det…

  • Bursdag,  Veslekæll

    To minutter! I hvertfall tre!

    Søndag kveld og festen er over. Fest nummer to, faktisk. Vi har brukt helgen på bursdagsselskaper, og det har vært så hyggelig! Så mye god mat, og så mange gode kaker. Heldige er vi, som kjenner så mange fine folk som gir oss så mye god mat! Okei, da. Ikke bare det. Men, mens vi voksne jo ofte gleder oss mest til bugnende matfat og fristende kakebord når vi skal i selskap, så er det litt annerledes når man er fire år og vet at man har en god venn i nabohuset til bursdagsselskapet. «Mamma? Rekker jeg og leke litt med vennen min i dag?» «Ja, selvfølgelig. Så fort vi…

  • Veslekæll

    Man er da to!

    Veslekæll er en fin fyr. Han har et stort og omsorgsfullt hjerte, og et hode fullt av masse rare og fine tanker. Han deler villig vekk av alt som farer gjennom tankene hans, og har noen refleksjoner som kan slå mamma’n i bakken både titt og stadig. En viss grad av selvinnsikt har han også, noe jeg ble minnet på i dag tidlig. Facebook er jo veldig interessert i å minne meg på gammelt rusk og rask, og i morges ble jeg nysgjerrig på hva Facebook hadde å by på av gamle statusoppdateringer og oppgulp. Jammen skal jeg si jeg fikk meg en god latter! Veslekæll, to år, og maaange…