• Bursdag

    Jeg fikk ikke fiolin

    Jeg fikk ikke fiolin til bursdagen min, jeg gjorde ikke det altså. Men, gutta har hatt mye hemmelighetskremmerier de siste ukene. Et par forsnakkelser har det også vært, og husbonden har vært uvanlig mye på tekstmeldingstrykkeren (det vil si et par, tre SMS; han er ikke et råskinn der) noen dager. Jeg hadde egentlig ikke forventet gave fra husbonden og ungene før på mandag, men allerede lørdag formiddag ble jeg invitert til å leke Tampen brenner. Og der – fra under den ene salongen, stakk det frem noe rart. Ungene hadde tegnet hver sin tegning; veslekæll hadde tegnet huset vårt, og veslebonden et knekkebrød med «kavikar». Husbonden hadde tatt ansvar…

  • Bursdag

    29 én gang til

    Det er visst bare å innse. Motvillig, riktignok. Jeg fikser mye, men tiden kan jeg ikke stoppe. Dagen kom, og snart har den gått igjen også. Og jeg – jeg har blitt 29 én gang til. Det har gått greit. Jeg forventet en systemkræsj à la den vi fryktet på slutten av det forrige årtusen, men alt fungerer like godt – eller dårlig – som det gjorde i går. Jeg klarer ikke å si alderen min høyt, men det hjelper vel. Om en ti års tid. Dessuten har jo min kjære fetter et poeng i at nå blir bilforsikringa bare billigere og billigere (tusen takk, Larsen!). Dagen startet med to…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: En annerledes faste

    I forfjor høst hadde jeg en fin og interessant samtale med en god venn. Vi hadde begge en del utfordringer på hver vår kant, og akkurat der og da var vi nok litt slitne av det, begge to. Innimellom er det jo sånn, at er det ikke det ene, så er det det andre. Det vi etter hvert som samtalen gikk, lurte litt på, var hvorfor det kunne virke som om noen alltid fikk både det ene og det andre, mens andre bare kunne seile gjennom livet i medvinds fart. Det var ikke nødvendigvis det at noen av oss hadde hatt så lyst til å bytte, kanskje, men innimellom føles…

  • Vaktelliv

    Vaktelkyllingene – hvordan går det?

    Vi hører dem allerede halvveis opp i trappa på vei opp til andre etasje; de har nok masse å snakke sammen om, vaktelkyllingene. De er ikke høymælte, så det er mer summen av alle, for nebbet går i ett på hver eneste en av dem. Mon tro hva de snakker om? Antakelig deler de nok bare erfaringer om vann og mat og varme. Behovene er ganske enkle den første tiden. Hønemor fungerer utmerket, og de holder seg gode og varme alle sammen. Ikke minst tørre, for vi har byttet ut melkekartongkorken med en liten vannautomat som vi har lagt sten i renna på. Dermed har vi så langt unngått at…

  • Bursdag

    Rosa og i rute

    Til tross for at jeg omsider nå har satt meg ned for kvelden, er det likevel med skuldrene godt oppunder ørene. Har jeg husket å dekke på til alle gjestene? Smaker kakene godt? Er det nok mat til alle? Vil blomstene være like fine i morgen? I morgen kommer jo bursdagsgjestene mine, og jeg er i rute. Stressa, men i rute. Alt er som det pleier, med andre ord. Men det skal sies, at jeg syns det er enklere å stelle i stand til selskap for de andre her i familien, enn for meg selv. Når det attpåtil skal være for et rundt tall? Huttetu! Vi «krangler» jo så busta…

  • Husmorhverdag

    Vannlåsen – en advarsel

    Vannlåsen. Vi må snakke litt om vannlåsen, og med «vi» mener jeg fortrinnsvis hunkjønn. Det er nemlig vi som risikerer å gå rett i fella, og det jeg så i går… Det var tøffe saker. Det startet med en tett vask på badet forleden dag. Ingen stor sak. Det skjer fra tid til annen i en husholdning, ikke sant? Husbonden kom til å nevne denne tette vasken en kveld vi satt og så på TV. «Vet du hva vannlåsen er?» spurte han meg. «Ja,» kunne jeg stolt bekrefte. Som teoretiker var ikke det en selvfølge, tenkte jeg, og satset på at jeg imponerte litt. «Fint,» fortsatte husbonden ufortrødent, «da fikser…

  • I rugemaskinen,  Vaktelliv

    Hvordan går det i rugemaskinen?

    I dag er det atten dager siden vi satte kontakta i rugemaskinen for første gang i år. Og atten dager – det betyr at rugingen nærmer seg ferdig. Vaktler har en gjennomsnittlig rugetid på seksten til atten dager, men det kan også gå enda et par dager før kyllingene er klare til å kakke hull i skallet sitt. Generelt så er det temperaturen som styrer det; har eggene hatt det for varmt klekker de før, og har de hatt det for kaldt klekker de etter. Om du følger Hverdagen på Fjellborg også på Facebook, har du allerede fått noen oppdateringer underveis i «svangerskapet». Jeg har lagt ut et noen filmsnutter…

  • Alternativ økonomi (07/17),  I fokus

    Gjesteinnlegg: Drømmen som skal virkeliggjøres

    Innimellom hender det at det tikker inn en melding i innboksen fra dere som følger Hverdagen på Fjellborg. Et hei, en historie, et spørsmål; alltid er det like koselig. Dere blir jo nokså godt kjent med oss gjennom Hverdagen på Fjellborg, og da er det gøy for oss å kunne bli litt kjent med dere også. Én av de jeg har blitt litt bedre kjent med den siste tiden, er kjerringa på Buseteren; ei trivelig dame som sammen med mannen sin flyttet fra Nederland til Norge for åtte år siden. Her lever de drømmen sin, som stadig er i utvikling. Ikke er den så ulik vår drøm heller, for hverdagen…

  • Alternativ økonomi (07/17),  I fokus

    Oppsummering – alternativ økonomi

    Vi har snakket om alternativ økonomi i godt og vel en uke her på Hverdagen på Fjellborg, og det er på tide med en aldri så liten oppsummering. Først og fremst så må jeg jo bare få si at det har vært utrolig moro! Kan hende er økonomi tørre greier, men for et engasjement, da dere! Dere har stilt spørsmål, delt erfaringer, delt innlegg, sagt hei… Sånt er både moro og inspirerende også for meg, så jeg håper dere fortsetter med det! Men, det var oppsummering, ja. Hvor begynner man? Økonomi kan være både sårt og vanskelig, og det er viktig for meg å si at denne fokusuka ikke har…

  • Alternativ økonomi (07/17),  Bloggandakt,  I fokus

    Bloggandakt: Fest på en hverdag

    Fest på en hverdag, heter en av favorittbøkene mine. Den er skrevet av Evi Bøgenæs, og jeg er sannelig ikke sikker på hvor mange ganger jeg kan ha lest den. Vi er tilbake i 1949, i Norges etterkrigstid, og møter Hanne, Mona og Siri som bor sammen med moren sin i en knøttliten leilighet på Oslos østkant. Det er smått med både penger og klær etter at faren døde, men der det er hjerterom er det husrom. Det finner de også til en enslig student, som får flytte inn sammen med dem. De har ikke stort, men deler på det de har. Dessuten har mor en spesiell egenskap, og det…