• Kaffitår

    Kvalmende idyll og rosa skydotter

    Det er fastetid, og jeg har oppfordret dere alle til å telle gleder nå i fasten. Vi teller for harde livet her på Fjellborg også, og dagen i dag har ført mange nye punkter til på gledeslista. Noen dager er rett og slett bare tvers igjennom bra, og denne har vært en slik en. Litt sånn kvalmende idyll og rosa skydotter, vet dere. Men, når man… …  kan sove lenge. I alle fall helt til kvart over sju. … møtes av solstrålene i kjøkkendøra. … ser gradestokken løpe maraton, og det godt forbi nullpunktet. … ser at surdeigen har hevet godt gjennom natta. … kan glede seg med en femåring som…

  • Hjemmelaget saft,  Husmorhverdag

    Mitt aller første surdeigsbrød

    Mitt aller første surdeigsbrød! I går gjorde jeg noe jeg aldri før har gjort, og det gikk i grunnen greit. Resultatet ble slettes ikke optimalt, men godt nok er i enkelte tilfeller bra nok. Når mitt aller første surdeigsbrød ble spiselig, syns jeg i grunnen det var et delmål nådd i seg selv. Ikke kunne jeg slå i hjel katta med det, og selv om det ble lavt, ble det luftig. Mer luftig enn noe annet grovbrød jeg har laget med gjær, i alle fall. Jeg kan mye, men brødbakst er ikke det jeg er flinkest til. Jeg skal innrømme det. Derfor ante jeg også nytt håp da jeg begynte…

  • Hverdagsbetraktninger

    Utsatt. Utsatt. Utsatt. Gjort!

    Bloggstreik? Hørt sånt! Den var høyst uplanlagt, men du verden så godt det faktisk var med litt fri fra datamaskinen også. Tiden ble i grunnen brukt også, om jeg kan si det selv? I alle fall er det med temmelig god samvittighet at jeg snart runder av mandagen! De siste tre, fire dagene har jeg nemlig fått unna masse arbeid som egentlig skulle vært gjort for små og store evigheter siden. Dere vet, sånt som bare blir utsatt og utsatt helt til man blir rød i mosen bare man tenker på det. Det er jo helt grusomt! Enda mer grusomt er det at det meste av sånt utsatt-arbeid, egentlig ikke…

  • Hverdagsbetraktninger

    Surpompen og surdeigsnovisa

    Jeg var heldig og fikk mye fint til bursdagen min. Fiolintimer og litt å betale dem med, et fint fat, hjemmestrikkede kjøkkenkluter, en sølvskje, en bok, blomster – og surdeigsstarter. Den var ikke akkurat bursdagsgave, men jeg fikk den av frua på nabogården her etter et restelag på søndag. Da kom det nemlig for en dag at jeg gikk med planer om å prøve meg på surdeigsbaking, men at jeg utsatte det litt på grunn av starteren. Jeg har liksom tenkt at når man skal starte med surdeig, så bør man ha tid til den. Men, dette var ikke noe problem, mente Fru Nabo! Dagen etter stod Herr Nabo på trappa…

  • Bursdag

    Jeg fikk ikke fiolin

    Jeg fikk ikke fiolin til bursdagen min, jeg gjorde ikke det altså. Men, gutta har hatt mye hemmelighetskremmerier de siste ukene. Et par forsnakkelser har det også vært, og husbonden har vært uvanlig mye på tekstmeldingstrykkeren (det vil si et par, tre SMS; han er ikke et råskinn der) noen dager. Jeg hadde egentlig ikke forventet gave fra husbonden og ungene før på mandag, men allerede lørdag formiddag ble jeg invitert til å leke Tampen brenner. Og der – fra under den ene salongen, stakk det frem noe rart. Ungene hadde tegnet hver sin tegning; veslekæll hadde tegnet huset vårt, og veslebonden et knekkebrød med «kavikar». Husbonden hadde tatt ansvar…

  • Bursdag

    29 én gang til

    Det er visst bare å innse. Motvillig, riktignok. Jeg fikser mye, men tiden kan jeg ikke stoppe. Dagen kom, og snart har den gått igjen også. Og jeg – jeg har blitt 29 én gang til. Det har gått greit. Jeg forventet en systemkræsj à la den vi fryktet på slutten av det forrige årtusen, men alt fungerer like godt – eller dårlig – som det gjorde i går. Jeg klarer ikke å si alderen min høyt, men det hjelper vel. Om en ti års tid. Dessuten har jo min kjære fetter et poeng i at nå blir bilforsikringa bare billigere og billigere (tusen takk, Larsen!). Dagen startet med to…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: En annerledes faste

    I forfjor høst hadde jeg en fin og interessant samtale med en god venn. Vi hadde begge en del utfordringer på hver vår kant, og akkurat der og da var vi nok litt slitne av det, begge to. Innimellom er det jo sånn, at er det ikke det ene, så er det det andre. Det vi etter hvert som samtalen gikk, lurte litt på, var hvorfor det kunne virke som om noen alltid fikk både det ene og det andre, mens andre bare kunne seile gjennom livet i medvinds fart. Det var ikke nødvendigvis det at noen av oss hadde hatt så lyst til å bytte, kanskje, men innimellom føles…

  • Vaktelliv

    Vaktelkyllingene – hvordan går det?

    Vi hører dem allerede halvveis opp i trappa på vei opp til andre etasje; de har nok masse å snakke sammen om, vaktelkyllingene. De er ikke høymælte, så det er mer summen av alle, for nebbet går i ett på hver eneste en av dem. Mon tro hva de snakker om? Antakelig deler de nok bare erfaringer om vann og mat og varme. Behovene er ganske enkle den første tiden. Hønemor fungerer utmerket, og de holder seg gode og varme alle sammen. Ikke minst tørre, for vi har byttet ut melkekartongkorken med en liten vannautomat som vi har lagt sten i renna på. Dermed har vi så langt unngått at…

  • Bursdag

    Rosa og i rute

    Til tross for at jeg omsider nå har satt meg ned for kvelden, er det likevel med skuldrene godt oppunder ørene. Har jeg husket å dekke på til alle gjestene? Smaker kakene godt? Er det nok mat til alle? Vil blomstene være like fine i morgen? I morgen kommer jo bursdagsgjestene mine, og jeg er i rute. Stressa, men i rute. Alt er som det pleier, med andre ord. Men det skal sies, at jeg syns det er enklere å stelle i stand til selskap for de andre her i familien, enn for meg selv. Når det attpåtil skal være for et rundt tall? Huttetu! Vi «krangler» jo så busta…

  • Husmorhverdag

    Vannlåsen – en advarsel

    Vannlåsen. Vi må snakke litt om vannlåsen, og med «vi» mener jeg fortrinnsvis hunkjønn. Det er nemlig vi som risikerer å gå rett i fella, og det jeg så i går… Det var tøffe saker. Det startet med en tett vask på badet forleden dag. Ingen stor sak. Det skjer fra tid til annen i en husholdning, ikke sant? Husbonden kom til å nevne denne tette vasken en kveld vi satt og så på TV. «Vet du hva vannlåsen er?» spurte han meg. «Ja,» kunne jeg stolt bekrefte. Som teoretiker var ikke det en selvfølge, tenkte jeg, og satset på at jeg imponerte litt. «Fint,» fortsatte husbonden ufortrødent, «da fikser…