• Bloggandakt

    Faste – en utfordring i fellesskap

    Faste. Er det ikke deilig? Et løfte om vår! Jeg syns jeg kan se gåsunger og malte egg i det fjerne. Lette vårsko og hestehov. Dette har vi ventet på gjennom en lang vinter! Likevel er det jo ikke derfor vi nå feirer faste og fastelavn. Det er ikke bare en transportetappe på veien til bar bakke, påskeegg og vårens første fregner. Det er også noe mer. Hva betyr det å faste? Å faste betyr å avstå fra noe, og i kristen tradisjon også for å kunne fokusere og komme nærmere Gud. Ofte tenker vi på mat når det er snakk om faste, men man kan fint faste uten å…

  • Livstanker,  Sommer på Fjellborg

    Siste sommerdag

    Siste sommerdag. Allerede. Hvordan gikk dette til? Det gikk jo så fort! Siste sommerdag – virkelig? Jeg syns ikke det er lenge siden den forsommerdagen i mai, da jeg gikk barfot i en blomstereng. Da jeg drømte om sommeren, elvebad og grillpølser. Jeg skulle bruke sommeren til å telle blåmerker, men jeg kom ikke langt nok. Sommeren skulle jo vare evig! Shorts og bare ben hver eneste dag. Skrubbsår, myggstikk og blåmerker, men ikke mange nok. Sommeren var for kort. Siste sommerdag? I drivhuset har ryddejobben allerede begynt. Gleden over nye skudd er forbi. De sterkvokste plantene er i ferd med å høstes for sine siste gaver. Jeg takker for følget og…

  • Livstanker

    Historien om hvorfor husmora ble husmor

    For fem år siden i dag, stod jeg forventningsfull bak en disk. Bak meg hadde jeg boller og brød og verdens største heiagjeng. Det jeg kanskje husker best fra hele dagen, var de siste fem minuttene før vi åpnet dørene for aller første gang: Alle de velduftende bakevarene lå pent og innbydende i disken. En glinsende kaffemaskin som snart skulle bli min beste venn. Et flott skilt hvor jeg med sirlige bokstaver hadde skrevet åpningstidene. Jeg stod på noen meters avstand og betraktet det hele. Kløp meg selv i armen. Om bare noen få minutter, skulle jeg ta i mot mine aller første kunder i mitt eget bakeriutsalg! En drøm…

  • Sommer på Fjellborg

    Lekestua mi – et lite farvel

    Da jeg var fire år gammel, hadde jeg en voldsom krangel med bestefar og pappa. De kunne da ikke finne på å ta ned huska mi, og attpåtil hogge ned treet den hang i? Nei, slikt gikk ikke an! Hadde jeg bare skjønt hva en lekestue var for noe, så hadde jeg nok ikke blitt så skuffet over den huska (og jeg fikk nytt huskestativ litt senere). Bestefar og pappa skulle nemlig bygge lekestue til meg! Jeg husker det enda godt. Antakelig best av alle sammen, for det var ingen som trodde på meg da jeg sa at lekestua var isolert, men jammen fant vi ikke ti centimeter med isolasjon…

  • Sommer på Fjellborg

    I dag skal jeg leve

    «I dag skal jeg leve.» Har du bestemt deg for det noen gang? ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Blåklokker, nattfiol, rødkløver og prestekrage – de står på oldemorbordet i stua. Et velduftende minne fra en vakker dag. I morges lå sommeren i lufta. Helt på ekte var den her. Humlesus og fuglesang. Morgendagen syntes like fjern som dagen i dag var tilstede, i det jeg lot frokostasjetten stå igjen på kjøkkenbenken og lukket hverdagen bak meg med døra. I dag satte jeg hverdagen på vent! Det tok meg ikke mange skrittene langsetter grøftekanten før jeg var mitt eget seks år gamle jeg. En nattfiol i hånden.…

  • Sjølberging,  Tips og ideer

    Matauk: Hvor skal du begynne?

    Vi nærmer oss midtsommer, og ute bugner det av grønne busker og ville vekster. Jeg innbiller meg liksom at det voldsomme regnværet som skyllet over Østlandet et par uker gjorde forsommeren ekstra frodig i år, men kan hende er det like grønt hvert år. Jeg blir nemlig like overveldet hvert eneste år av alt naturen har å by på. Fra de brune engene der de første hestehovene dukker opp i vårsol, til hvitveistepper og grønne strå hist og her. Hver vår gleder jeg meg over hver eneste nye blomsterart jeg kan finne, men også hver eneste vår mister jeg tellinga nesten før jeg har begynt. Det går fra brunt til grønt…

  • I drivhuset

    Liv i drivhuset

    Åh! Nå er det så det kribler i magen – et blogginnlegg! Dét er lenge siden, det! Følger du Hverdagen på Fjellborg på Facebook, så vet du jo godt at det er liv i menneskefolket, men selve nettsiden her er det lenge siden jeg har fått oppdatert. Slike nakkeprolapser er ikke alltid så begeistret for PC-tid, men nå prøver vi så smått. Er dere fortsatt med? Dere skjønner nemlig det, at i dag har dagen vært så fin at jeg ikke får plass til alt i et vanlig Facebook-innlegg. Jeg føler selv at jeg bobler over av iver i dag, så nå måtte jeg strekke strikken litt. Jeg har nemlig…

  • Sjølberging

    Tjuvstart på matauk: Brennesleskudd

    I dag tjuvstartet jeg sesongen for matauk. Ennå er ikke naturen helt våken etter en lang vinter, men det er ikke bare krokus og hestehov som har tittet frem fra bakken. Også brenneslene har begynt å strekke seg mot sola, og skuddene titter opp både her og der. Brennesle vokser helst i næringsrik jord, og her på Fjellborg ser vi de særlig under bærbuskene. Akkurat dét er ikke bare problemfritt, all den tid bærene også skal plukkes, men med litt forsiktighet går det jo bra. Forsiktig var jeg også da jeg i morges var ute å sanket brennesleskudd. Med hansker og saks klippet jeg ned de skuddene jeg fant, og samlet…

  • Blomstrende glede,  Vår på Fjellborg,  Veslekæll

    Fire krokus

    På kjøkkenbordet vårt står det en liten gjeng med gule bustehoder og strekker seg til værs fra et gammelt eggeglass. Endelig er det tiden for å kunne jakte grøftelangs etter små fargeklatter. Endelig er det tiden for å finne noe annet enn bare kvister fra hagen å fylle vasene med. Og – endelig er det tiden for… «Mamma? Mamma?» Veslekæll stod i døråpningen og ropte på meg. «Mamma? Kan jeg få hente en sånn blå en?» «En blå en?» Jeg befant meg ikke helt på samme side som femåringen. «Ja? Sånne som vokser foran ved kjellerlemmen?» Han så spent på meg. «Åh! Du mener krokus? De som er hvite og…

  • Vår på Fjellborg,  Veslebonden

    Frø og fryd – det er vår

    I skrivende stund, kjenner jeg at kinnene mine nærmest brenner. Det er ikke langt unna at vi har vært ute hele dagen, for ikke å si hele helgen som ligger bak også, og det i strålende solskinn. Ikke bare har det vært solskinn heller, forresten, men varmende solskinn. I takt med solas stigende høyde på himmelen, stiger også energinivået, og det er ikke for tidlig. Nå er det nemlig mer enn nok å gjøre her på Fjellborg! Det er jo nå i vårmånedene at selve grunnlaget for resten av året legges. Det er arbeidet som gjøres nå, som også gir oss arbeid resten av året – og mat. Akkurat nå føles…