Husmoras ti tips: #spisoppmaten – spar penger

Alternativ økonomi er i fokus på Hverdagen på Fjellborg denne uka, og matsvinn er i fokus i samfunnet for øvrig. Jammen godt er det, når du ser på disse tallene:

Vi er en familie på fire. Mamma (fortsatt 29), pappa (30), veslekæll (5) og veslebonden (snart 3). I følge SIFOs referansebudsjett, skal vår familie bruke 7 530 kroner på mat per måned. Da er 750 kroner per måned i såkalte matpenger til barnehagen, holdt utenfor. Hadde barna våre vært 7 og 10, hadde beløpet krøpet over 9 000 kroner i måneden. Det er mye penger å bruke på mat!

Når vi samtidig vet at rundt 25 % av all mat som produseres og omsettes går rett i søpla¹, så blir det på et år mange penger som går rett i søpla også. I vårt tilfelle, hele 22 590 kroner, faktisk. Det er jo en god månedslønn, det! Vi har ikke råd til å kaste 22 590 kroner i søpla. Har du?

Sett under ett, har vi vel for mye av både mat og penger i vår del av verden, men skal man leve økonomisk, og attpåtil litt alternativt, er det selvsagt at man ikke kan tillate seg å kaste en månedslønn rett i søpla. Det burde jo være uhørt uansett, men det er – dessverre – blitt en så stor del av hverdagen, at vi ikke engang tenker på det. Det er nok ikke for ingenting at forbrukerøkonomene stadig snakker om reduserte matbudsjett og middagslister! Kanskje burde forresten vi som er foreldre også ta litt ansvar snart? Det er av oss barna lærer.

Det er dyrt å ha det travelt. Jeg skriver av erfaring, for vi har selv droppet et ukjent antall planlagte middager til fordel for take away i en hektisk hverdag. Tid er en knapp ressurs, og egen yteevne overvurderes. Viljen til middagsplanlegging står ikke helt i stil til gjennomføringsevnen når blodsukkeret er lavt og tålmodigheten lavere. Vi kan godt trekke disiplinkortet, bare for den svarte samvittighetens skyld, men du vet det og jeg vet det: Det er bare ikke sånn det funker!

McChickenFor innimellom…

Sånn sett kan du godt si at jeg bør passe meg litt i fortsettelsen her. Jeg er hjemmeværende, livet er roligere og kjøttet fôrer vi selv opp mellom april og november. Vi lever ikke «vanlig» i så måte. Likevel har jeg lyst til å slå et lite ekstra slag for det skjulte matsvinnet. Det som koster oss så mange penger i løpet av et år, fordi det går like i søpla etter å ha ligget glemt der bakerst et år eller tre først. Matsvinnet som egentlig ikke kan sies å skyldes mangel på tid, men heller bevissthet (ikke til forveksling med prioritering). Er du riktig heldig, kan denne bevisstheten også spare deg ikke bare for penger, men også tid, fordi du investerer litt tid én dag ,og kan spare den neste. Frossenmat er alfa og omega en kort ettermiddag, ikke sant?

Grandiosa… er det veldig godt med noe lettvint!

Så, hva kan du og jeg gjøre, uten altfor mye innsats,
for å spare både penger og mat og kanskje til og med også litt tid?
Ta en titt på

Husmoras ti tips: #spisoppmaten – spar penger

1. Lag vafler!

Utgått på dato? Melk, fløte, vaniljesaus, rømme, kefir og jeg vet ikke hva. Det kan være så gammelt at det nesten klumper seg, men vafler kan du lage! Har du ikke tid til å steke dem nå, så hell røren på egnet emballasje og putt i fryseren. Plutselig har du en dag tid til å steke, men ikke å lage røre, og da kan denne komme godt med. Tipset er forresten ypperlig om du har noen gamle egg liggende også, og pøs på! Jo flere egg, jo saftigere vafler!

Spar penger og bruk restene i vafler

2. Klargjør

Har du to grillpølser igjen i pakka? En kvart løk? En klump ost? Putt det i fryseren! Men! Gjør det klart til bruk før du legger det der. Terskelen for å hente fram rester fra fryseren er nemlig lavere om du slipper å vente på at det skal tine først, før du kan gjøre noe med det. Riv det, skjær det i biter, eller til og med stek det først om nødvendig. Hva bruker du typisk løk til? En pølsesnabb? Klargjør det med bruken i tankene, og ta det frem igjen når du har nok til det du trenger. Her skjæres for eksempel pølserestene opp i biter og fryses. Når det er nok, puttes de på en pizza. Purreløk, for eksempel, går i lunsjsnurrer.

3. Lag mer

Og apropos klargjør og frys: Lager du pizza, så lag to. Lager du en gryterett, så lag den dobbel. Det tar ikke så mye lenger tid å lage litt ekstra en dag du har tid. Frys det du lager ekstra i passende middagsporsjoner, og du har middagen klar til en dag du vet gir utfordringer med tiden. Tar du opp gryteretten fra fryseren på morgenen, tar det ikke lenger tid å varme den i gryta når du kommer hjem enn det tar å varme en frossenpizza. Og du slipper å vente på at ovnen skal bli varm først! Alternativt kan du jo sette av en dag til å lage ferdigretter til deg selv?

4. Lær deg å slumpe

Én av hemmeligheten bak bestemødres gode mat, tror jeg ligger i at de ikke følger oppskrifter. Det blir en dært her og en cirka der. Slumping er bra, og ekstra bra er det fordi det kan rydde opp i restene for deg! Én skje med tyttebærsyltetøy igjen i glasset? Putt den i gryta! En halv purreløk igjen? Kanskje litt paprika? Sleng det i potetstappa! En halv boks mais igjen? Kast den på pizzaen! Kanskje vil du ikke alltid treffe helt på smakskombinasjonene, men det lærer du deg med tiden og slumpen. Og så klart: Noen retter egner seg bedre for slumping enn andre, men du skal ikke undervurdere verdien av en god slump, altså!

5. Tenk alternativt

Brød er en av de store synderne når det kommer til matsvinn i mange hjem. Brødet blir tørt, og da blir det selvsagt uspiselig. Eller? Brødrister er jo én god mulighet for å gjøre tørt brød litt mer spiselig. Arme riddere er en annen. Ridderne krever litt mer tid, men oh là là når de først ligger der og flyter i sitt eget fett på frokostasjetten. Kanskje blir du til og med kvitt et gammelt egg? Lag ostesmørbrød, eller stek og server som bruschetta til lunsj. Det er ikke game over før det er grønt, og det kan du strengt tatt også unngå, bare du oppbevarer brødet riktig. Det beste alternativet er imidlertid kanskje å fryse brødet i skiver, dersom du ser at du gang på gang sliter med å spise opp brødet er for sent. Da kan du ta det du trenger når du trenger det, og resten holder seg like fint der det ligger.

6. Planlegg

Ja. Jeg vet det er vanskelig. Ja, jeg vet at du noen dager har mer lyst på kylling i stedet for den planlagte fisken. Men om du nå får dette med planlegging til å fungere sånn noenlunde i praksis, så forsøk også å tenke litt på hvilke retter du planlegger etter hverandre. Har du ofte rester etter taco? Ja, så planlegg en middag dagen derpå som tar seg opp et par hakk med en enkel salat ved siden av. Alltid litt risengrynsgrøt igjen etter lørdagslunsjen? Lag riskrem til søndagsdessert. Kokte poteter? Stek dem i stekepanna sammen med noen pølsesnabber, eller putt dem i fryseren og lag potetstappe når du har nok.

7. Klippe, klippe

Det er ikke bare shampoflaska som lar seg dele på to. Dressing, sennep, ketchup… Jeg samler ofte opp noen «tomme» ketchupflasker og lar innholdet bli base for tomatsaus enten til pastaretten, lasagnen eller pizzaen. Jeg bare slumper til litt av passende kryddersorter, rører det sammen, og får en tomatsaus god som noen. Det krever intet mer enn en saks, og frigjør mengder av plass i kjøleskapet!

Hjemmelaget pizza

8. Bruk slikkepott

Det er én ting som irriterer meg grenseløst når jeg ser matlaging på TV. Hvorfor er det nesten ingen som bruker slikkepott? I bakebollen, i kasserollene, i ketchupflaska du har delt på midten, rømmebegeret, syltetøyglasset, smørboksen… Bruk slikkepotten, og få med deg alt! Du kan ha smør nok til ei hel brødskive igjen i smørboksen, men det er ikke alt en vanlig kniv klarer å få med seg. Bruk slikkepott!

9. Bruk hele råvaren

Oppskriften krever bare eggehviter, litt revet appelsinskall, en halv av noe og en kvart av noe annet. Hva skal du så gjøre med resten? Vær kreativ! Trenger du bare eggehviter, for eksempel, kan du lage iskrem av plommene. Lager du iskrem, sitter du igjen med en tom vaniljestang som kan bli til nydelig vaniljesukker. Hva med kandiserte sitrusskall av den sitronen du bare trengte saften til? Du kan få mye godt ut av det du ikke trenger.

Kandisert sitrusskall

10. Gro på nytt

Ok. Dette er kanskje for spesielt interesserte, men visste du at du kan gjenbruke salat? Jovisst! Når du har skåret av salaten, setter du stilken som er igjen, i en skål med vann. Plasser den i kjøkkenvinduet, og se hva som skjer. Det kommer ny salat! På ett eller annet tidspunkt må du jo kvitte deg med stilken, men da har du i det minste utnyttet den maksimalt først. Forresten kan du jo lage deg en kompostbinge også, så kan matrester som saltstilken, bli til fin kompostjord som du senere kan bruke i kjøkkenhagen eller til blomstene dine.

Eller også kan du skaffe deg høner. De spiser det meste, og alt av brødsmuler, for eksempel, samler jeg alltid opp fra benken når jeg har skåret brød, og legger i en pose. Når jeg har samlet en håndfull, tar jeg det med ut til hønene. De blir kjempeglad for litt ekstra, og tilbake får vi flotte egg med den guleste plomma du kan tenke deg.

Hvor mye kaster du?

Vår familie bruker ikke 7 530 kroner i måneden på mat. Skulle vi satt en prislapp på alle timene vi bruker til matauk og for å foredle råvarene, i tillegg til den tiden vi bruker på hønene og grisene, hadde nok beløpet vært langt høyere. Men, den prislappen har vi ikke satt, og da bruker vi heller mindre! Ikke kaster vi 25 % av beløpet (og maten) rett i søpla heller. Det skulle jammen tatt seg ut! Det handler om respekt. Respekt for maten, de som lager den og ikke minst – de som ikke har den.

Matboden på Fjellborg(Og har du ikke allerede lest det, kan du jo lese mitt lille kraftutbrudd om matsvinn HER.)

Jeg tror forresten at et viktig grep for å kaste mindre mat, også er å ha litt oversikt over det man har. Det skal vi se litt mer på i morgen. I mellomtiden kan jo du ta deg en runde i skuffer og skap, kjøleskap og fryser: Hva har du der som er gått ut på dato? «Tomt»? Forringet kvalitet? Samle det på kjøkkenbordet, og sett prislapper på det som er klart til å kastes. Summér. Vil du fortsatt kaste det, eller blir det kanskje heller pytt i panne og vafler til kvelds?

Vi blogges!

Tidligere innlegg med fokus på Alternativ økonomi:

Hva er god økonomi? Ny fokusuke på Fjellborg!
Alternativ økonomi: Hva gjør deg fornøyd?
Alternativ økonomi – alternative kostnader
Husmoras beste sparetips

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Kilde
1) forskning.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *