Bursdag

Jeg fikk ikke fiolin

Jeg fikk ikke fiolin til bursdagen min, jeg gjorde ikke det altså. Men, gutta har hatt mye hemmelighetskremmerier de siste ukene. Et par forsnakkelser har det også vært, og husbonden har vært uvanlig mye på tekstmeldingstrykkeren (det vil si et par, tre SMS; han er ikke et råskinn der) noen dager.

Jeg hadde egentlig ikke forventet gave fra husbonden og ungene før på mandag, men allerede lørdag formiddag ble jeg invitert til å leke Tampen brenner. Og der – fra under den ene salongen, stakk det frem noe rart. Ungene hadde tegnet hver sin tegning; veslekæll hadde tegnet huset vårt, og veslebonden et knekkebrød med «kavikar». Husbonden hadde tatt ansvar for å skrive kort, og i tillegg til en hyggelig gratulasjon, var det en kort beskjed:

«Første spilletime er tirsdag 14.30.»

Og det var i går, det. I går hadde jeg min aller første spilletime med… fiolin!

Jeg fikk ikke fiolin

Jeg fikk ikke fiolin, for det var nesten ikke mulig å kjøpe før man hadde prøvd og lært litt. I hvertfall ikke for husbonden. Derfor hadde spillelærerinnen jeg har fått, ordnet det slik at jeg kunne låne en for å prøve litt. Finner vi tonen, fiolinen og jeg, kan jeg kjøpe den. Det syns jeg er en god ordning, og jeg fikk nok penger til både den og noen spilletimer, da jeg feiret den store dagen i helgen.

Jeg kan nesten ikke tro det! Her har jeg drømt om å spille fiolin siden tre-, fireårsalderen, og nå er jeg altså i gang! Jeg har hatt min første spilletime, og nå skal jeg lære å spille fiolin! Det er nesten så jeg må klype meg i armen, og jeg er stadig borte i «musikkroken» i stua, bare for å se at det faktisk ligger en vaskeekte – ikke gul – fiolin der.

Jeg fikk ikke fiolin

Det kommer godt med å ha det grunnleggende musikkteoretiske og vel så det i bunnen. Notelære, harmonier og musikalske uttrykk er for lengst innlært, så jeg kan konsentrere meg helt og fullt om selve fiolinen. Vi gjennomgikk visstnok tre ukers pensum på bare førti minutter i går, og nå skal jeg øve og repetere det hele den neste uken, før time nummer to neste tirsdag. Det er lenge siden sist jeg hadde spillelekser, men jeg merker at øvingsteknikkene likevel er godt innarbeidet; gammel vane er tydeligvis vond å vende. Heldigvis.

Jeg fikk ikke fiolin

Jeg fikk ikke fiolin, men drømmen fikk jeg likevel oppfylt. Tenk det! Jeg vet ikke om naboene føler det på samme måte, men jeg er så glad og takknemlig! Dette er en gave som bare varer og varer, og aldri vil slutte å glede. Jeg kan nok bli både lei og frustrert mange ganger, sånn er det alltid når noe skal læres. Men, jeg tør påstå at de pengene og den tiden som ble investert i at jeg engang fikk lære tangenter, er en av de bedre investeringene på flere plan. At jeg nå skal få oppleve den gleden det ligger i å lære et instrument én gang til, er helt fantastisk! Det føles både litt rart og litt godt, endelig å skulle få realisere en drøm jeg har hatt så lenge. Jeg fikk ikke fiolin, men så fikk jeg likevel! Tusen takk. Nå skal det øves!

Og – jeg lover at dere skal få slippe å høre på.

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics