På date

Husbonden kom sent hjem i dag. Ungene var i utpreget mandagshumør. Jeg bestemte meg for effektivt å slå i hjel et par ekstra timer før leggetid med en date. Da vi satt på McDonald’s sier jeg til veslekæll at «jammen er det godt at pappa kommer hjem i kveld, slik at vi kan ha en sunn middag i morgen». Jeg mener; pølser i går, McDonald’s i dag… Det er jo ikke spesielt imponerende kost, selv om gårsdagens pølser – til mitt forsvar – var kylling- og kalkunpølser.

«Hvorfor det?» ville fireåringen gjerne vite. Han var jo mer enn fornøyd med både pølser og McDonald’s. «Jo,» begynte jeg, og forklarte litt om sunt og usunt, og veslekæll sa seg vel mer eller mindre enig underveis. «Så i morra må vi ha noe sunt til middag!» avsluttet jeg, og så for meg salat og kylling, eller noe i den duren. «Ja! Da kan vi jo ha pizza, mamma!» repliserte fireåringen, tydelig stolt og imponert over eget forslag. «Ehm… pizza?»

Deretter fulgte en ny runde med sunt og usunt. Og – pizza er vel greit nok det, om den bare er hjemmelaget, på grov bunn, og med en moderat mengde ost, så jeg kunne jo gå med på en slik variant, men det var visst ikke helt det poden hadde i tankene, forstod jeg. «Vel, dét får vi uansett tenke på i morgen,» forsøkte jeg å avrunde det hele med på nytt. «Ja, men mamma? Kan vi spise is? Sånn med sjokolade?»

Og det er klart vi spiste is! Og vi kosa oss skikkelig! Litt hektisk ble det selvsagt da veslekæll måtte på do, samtidig som veslebonden fortsatt satt og åt, men det løste seg det også. En takknemlig tanke til den pappa’n som satt ved nabobordet, med sine to sønner i omtrent samme situasjon, og som fulgte litt med fra sidelinjen da jeg fløy i skytteltrafikk mellom bordet og toalettet. Da han selv måtte følge sin ene på toalettet, var den andre snar til å få presentert både seg, storebror og ikke minst pappa’n, med fullt navn og etternavn. Han lurte fælt på hvem vi var også, og jeg tenkte i mitt stille sinn at dette kunne blitt innmari pinlig om ikke det var for at pappa’n hans var på toalettet med storebror akkurat da.

Alt i alt hadde vi en fin date i dag, småkællæne og jeg. Junk food og is må til innimellom! Husbonden følte seg en smule snytt da han kom hjem nå i kveld, og det ikke var en eneste middagsrest å microvarme, men neste gang får vi heller ta med en Happy Meal til ham. Ja, for det blir jo en neste gang, selv om mamma’n maser om å spise sunt, og offer seg litt over egne lettvintløsninger i alenemammatilværelsen. Men, nå er den over for denne gang, og da glir vi tilbake til normalen, uten at jeg tror noen har tatt særlig skade av verken pølser eller McDonald’s eller is på en mandag. Litt skal man da leve også?

Jeg håper du har hatt en fin start på uken?
Vi blogges i morgen!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?