Ikke bare fryd og gammen

Her på Fjellborg har det vært en trist dag i dag. Vi har fulgt vår kjære, kjære tippa til graven. At tippa, som alltid har vært der, ikke lenger er det, føles helt uvirkelig. Tenk det da, at jeg i en alder av 29 har hatt en oldemor lenger enn jeg har hatt en mamma!

Oldemor manglet nøyaktig én uke på 98 år. Klar som en klokke! Og for ei dame! Hun hadde alltid tid til oss, og var alltid interessert i vårt gjøren og laden; hvordan det stod til med oss, hvordan veslekæll hadde det i barnehagen, om veslebonden hadde kjørt traktor i det siste, dyrene våre, ja, hverdagen. Hun spurte aldri fordi hun var høflig, men fordi hun virkelig lurte på disse tingene, og brydde seg om livene våre. Sånn på ordentlig! Oldemor hadde ikke verden i bukselomma som andre mennesker, så hun hadde virkelig tid til å bry seg også; det var ingenting annet som forstyrret henne. Tenk at vi mest sannsynlig aldri noensinne vil kjenne et menneske uten mobiltelefon igjen!

Tippoldemor tippoldebarn

Oldemor har alltid vært et av mine aller største forbilder. Kanskje er det fordi jeg alltid har kjent meg igjen i tellekantene hennes, men jeg tror også det har vært noe med tiden hun tilhørte. Hvordan det har inspirert og påvirket hverdagen vår, fortalte jeg jo tidligere i uka, på oldemors gulvteppe. Hennes innstilling til livet er også noe å la seg inspirere av. Livet kan nok ikke alltid ha opplevdes enkelt, ja, for man rekker i grunnen temmelig mye på nesten åtteognitti år, men selv da hun hadde passert 95, planla hun fortsatt livet i tiårsbolker. Alltid lurte hun på hva neste dag ville bringe, og gleden over livet var lik en ungdoms. Derfor var det også alltid så koselig å besøke tippa’n vår, for hun var alltid blid! Humørfylt! Morsom! Åh – som vi lo med henne; hun tok ikke seg selv høytidelig. Hadde hun et øyeblikk av ærlighet om kranglete knær eller rygg, tok det ikke mange sekundene før hun alltid avbrøt seg selv med et smil og lett risting på hodet: «Nei, nå sitter jeg her og låter!»

Tippoldemor tippoldebarn

Det er rart og tenke på, at vi aldri mer skal besøke oldemor igjen. Jeg har levd i 29 år med en oldemor, og plutselig skal jeg klare meg uten. Vi er veldig lei oss alle sammen for at tippa er død, men vi er jo aller mest takknemlige for å ha fått lov til å ha en så tett og god kontakt med henne. Å få ha hatt henne i livene våre. Vi har hatt en oldemor, en tippoldemor. Det har vært en flott og unik gave som jeg tror har vært til gjensidig glede for både henne og oss, og minnene tar vi jo med oss videre inn i hverdagen på Fjellborg.

Og hverdag er det. I kveld har jeg sortert egg, vasket klær og bakt kake. Det er godt å ha litt kontakt med dagliglivet midt i husmorferier og gravferder (ja, for dette var nemlig den andre på én uke for vårt vedkommende). I morgen skal dress og høye heler på igjen, men da er det heldigvis for en hyggelig anledning, og vi skal i bryllup! Det mangler bare et dåpselskap på søndag, så har vi fått dekket det hele på en helg, men da har vi andre planer. For eksempel skal siste forberedelser gjøres før det braker løs med noe artig på mandag. Følg med, følg med!

Enn dere, da? Ha en god helg, da!

Titt gjerne innom i morgen også?
Da skal dere få møte de søte «humlene» våre.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

2 comments on “Ikke bare fryd og gammen

  1. inger-jeanette olaussen

    april 15, 2016 at 9:04 pm Svar

    Kondolerer. Har akkurat mistet bestemoren min og det blir ufattelig tomt uten de man har hatt rundt seg hele livet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *