Host-tretti-host

Mamma er død, og det er greit. Men… innimellom skulle jeg gjerne likt og hatt henne her likevel. Nå for eksempel. Da skulle jeg spurt om hun var like lite klar på denne tida for host-tretti-host år siden, som det jeg er nå. Vi er allerede godt over halvveis i januar, og jeg vil bare at vi stopper her. Vi kan godt bevege oss inn i februar, men ikke for langt. Jeg lurer på om mamma tenkte det samme?

Hjemmelaget bursdagskrone til mamma

Nå vet jeg jo at alternativet til å bli eldre, slettes ikke er et attraktivt alternativ. Det er bare det at jeg er ikke klar! Jeg er fortsatt ikke klar for å bli tjue, og nå blir jeg snart… Og attpåtil har jeg førtiårskrise på andre året! Tross mann og barn, hus og stasjonsvogn, så er jeg liksom ikke klar for å bli… voksen. Når man blir host-tretti-host, kan man jo ikke påstås å være noe annet enn det? Voksen.

Nå er det riktignok en liten forskjell på det å ha bursdag og det å føde barn, men jeg husker jo selv hvordan panikken innimellom kunne ta meg da jeg gikk med veslekæll. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men jeg visste jo at jeg gikk til noe som aldri ble det samme igjen, på en måte. Innimellom ville jeg bare stoppe tiden, og bli der jeg var. Litt sånn som nå. Nettopp derfor har også tankene de siste dagene streifet mot mamma også. Hvordan hadde hun det mot slutten av januar for host-tretti-host år siden?

Hjemmelaget bursdagskrone til mamma

Hadde hun kunnet, hadde hun jo sikkert sagt noe slikt som at «det er akkurat som om det var i går». Det er jo det mødre gjør. Nå vet jeg det jo selv også, hvor fort tiden går. Jeg har jo barn selv, og om ikke mange månedene skal jeg følge det ene til hans første skoledag. Det er jo ikke mer enn et par år siden jeg gikk ut grunnskolen selv! Eller… Fjorten år, da. Og det er nettopp det jeg ikke liker! Barndommen glir liksom lenger og lenger unna, og snart er jeg skikkelig voksen.

Jeg vet jo at det går bra. Jeg vet jo at livet ikke forandres nevneverdig etter denne februardagen som nærmer seg med stormskritt. Jeg vil riktignok ikke være i gruppen 18-29 år ved spørreundersøkelser lenger, men jeg vil jo fortsatt ha mann og barn, hus og stasjonsvogn. Det har jeg jo hatt lenge. Jeg vil fortsatt også være yngst i venneflokken, så det er ikke det, men jeg blir host-tretti-host. Det stemmer liksom ikke! Jeg vet jo også at mange av dere som følger oss her i Hverdagen på Fjellborg, er langt eldre enn meg, så dere kan jo sikkert trygt si at dette kommer til å gå bra. Men, jeg er ganske sikker på at mange av dere kjenner dere igjen også? Det er liksom ikke dere som er så voksne.

Hjemmelaget bursdagskrone til mamma

Det har imidlertid vært den hyggelige overraskelsen ved det å bli voksen. (Tyngdekraften not so much!) Man er liksom den samme! Litt mer reflektert og litt mindre impulsstyrt, kanskje, men fortsatt den samme. Jeg kjenner igjen meg selv, selv om jeg ikke lenger er sytten, og det er da noe. Så får det heller være at jeg etter hvert får et større og større forklaringsproblem når jeg ser meg selv i speilet, og ikke helt får bildet til å stemme med storyen, på en måte. Jeg tror også ganske sikkert at mamma ville sagt noe sånt som at «du kom da du kom, tulla mi», og dagen kom den gangen, og kommer nok i år også.

Det går jo bra. Jeg bare freaker ut litt på forhånd. Jeg gjorde det da jeg fylte ti og tretten også. Dere får bære over med meg; det er ikke noe nytt dette. Jeg gråt mine modige tårer da jeg gikk fra ensifret til tosifret, og jeg tror jeg rakk å bli tolv år og sju måneder før jeg godtok tretten. Sånn sett kan jeg godt være tjueni år og fjorten måneder også jeg, men før eller siden blir det jo enklere å regne fra de host-tretti-host. Mange har jo blitt det før meg, og det ser jo ut til at alle de har det fint? Jeg vet jo også at disse alderskrisene er bare tull og tøys, men de oppleves likefullt høyst reelle. Jeg velger å ta dem som et godt tegn på at livet ikke er så ille, selv når det er aldri så galt. Og da er det jo ikke så ille? (Særlig ikke hvis veslekæll lager en like fin krone til meg i år, som den han lagde for to år siden.)

Hjemmelaget bursdagskrone til mamma

I morgen skal vi imidlertid legge alder og sorg og sut til side,
og gjøre rom for en ny bloggandakt i stedet. Viktige spørsmål skal stilles.
Titter du innom?

Ha en god helg så lenge!

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *