Det er jo tross alt bursdag

I dag hadde jeg egentlig tenkt meg – og det tror jeg du hadde tenkt også, mamma – at vi skulle feiret litt. Jeg vet ikke helt hva du hadde sett for deg, men jeg tror kanskje at det eldste barnebarnet ditt hadde snurret deg såpass rundt lillefingeren at vi hadde bestilt pizza. Sånn i gul eske, vet du, med bakermann på utsiden. Det hadde vært trangt, men hyggelig, rundt spisestuebordet ditt. Pizza, ekte Cola-brus til guttene, Tab X-tra til deg… Så høytidelig hadde det nok ikke vært, men du hadde dekket med finserviset i dag, dét tror jeg. Du var jo nøye sånn.

Du hadde vært hes i stemmen, det er jeg sikker på, for i helga hadde du nok arrangert tidenes fest for de mange vennene og kollegene dine, for å feire den store dagen. Enda det var tirsdag, hadde det antakelig fortsatt vært dagens snakkis på jobben din. Jeg tror du hadde blitt gjort skikkelig stas på ved arbeidsplassen din i dag; du var godt likt, og kollegene dine hadde ikke latt en slik dag passere i stillhet! Du hadde tullet og tøyset og vært i ditt ess, som dagens midtpunkt.

Guttene hadde overøst deg med gode klemmer, latter og flotte tegninger som det hadde stått «verdens beste bestemor» på. Ja, for det hadde du vært! Og den kuleste! Vi hadde laget en flott krone til deg, med glitter, klistremerker og tusjtegninger, og veslekæll hadde plassert den på de tykke, rødbrune krøllene dine. Hadde de fortsatt vært rødbrune, forresten? Men det er klart – krone må man ha! Og bilde i bla’! «Hipp hurra for verdens beste bestemor som har bursdag i dag!»

Jeg lurer på hva vi hadde gitt deg i gave? Hva hadde du trengt nå?
Ønsket deg? Snille barn?

Etter at alle var mette på pizza, og du hadde forsikret deg om at vi virkelig var mette, hadde ungene gått fra bordet. De hadde gått rett til de stedene de sikkert alltid hadde gått når de besøkte deg; der du hadde oppbevart deres ting, hemmelighetene deres. «Bestemor!» Ingen hadde orket dessert, men vi hadde hatt plass til kake. Du hadde bakt sjokoladekaken din til ungene og meg, og den gode med mandelbunn og gul krem til deg og de andre. Ungene hadde fått så mye godterier de ville – det var tross alt bursdag – og du hadde passet på at de fikk ser Barne-TV i fred og ro. Kanskje hadde du fortalt om hvordan mamma’n deres også likte å se på Brannmann Sam da hun var liten?

Innimellom hadde telefonen ringt. Tekstmeldinger hadde tikket inn. Hadde du hatt lesebriller for å se hva som stod, nå? Hadde du hatt Facebook? Veggen din hadde vel vært full av hjertelige gratulasjoner – alle kjente jo deg! Det hadde ringt på døren din, noen hadde kommet innom med en liten ting, og du ville ha bedt dem inn på kaffe og et kakestykke. Du hadde hatt mer enn nok til alle!

Etter Barne-TV hadde vi sagt til ungene at «nå må vi hjem og sove». Vi hadde ikke vært populære foreldre, husbonden og jeg, da, men du hadde lovet dem at de kunne komme igjen til helgen og få sove over da. Ungene hadde jublet, og gledet seg til alt det morsomme dere skulle funnet på da; trolldeig, bollebaking, piperensere og maling, eventyr fra de gamle bøkene, McDonald’s, popcorn og sjokolade. Du hadde vært den kule bestemora, som ungene hadde forgudet og hatt i sin hule hånd.

Det hadde vært en fin dag, syns du ikke, mamma? Vi ligger syv år på etterskudd nå. Etter at du fylte 43, har vi ikke feiret dagen din. Søren, altså, at du skulle gå glipp av de store 50! Friheten, gleden og tryggheten ved å bli eldre! Det hadde passet deg. De flotte guttene som hadde vært barnebarna dine! Du levde livet til det fulle hver eneste dag så lenge du levde, men likevel gikk du glipp av så mye, mamma. Men vet du hva? Vi skal feire deg, likevel, vi. Barnebarna du aldri fikk møte, husbonden og jeg.Fireåringen skal få bestemme, så jeg tror nok det blir pizza. Sånn i gul eske, vet du, med bakermann på utsiden. Vi skal dekke på med finserviset, og skåle i brus, enda det ikke er lørdag. Det er jo tross alt bursdag!

Mamma Bustenellik

♥ Din bursdag, mamma ♥

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

10 comments on “Det er jo tross alt bursdag

  1. Jeg er også helt overbevist om at småfolket hadde vært KJEMPEglad i ho <3 God feiring av mamma ønskes dere <3

  2. Gosj, som tårene renner her :'( Gratulerer så mye med dagen til mammaen din, og en ekstra god klem til deg i dag <3

    • De må du få tørket, Fru Jacobsen <3 Vi har hatt en kjempefin dag i dag, om enn litt rar. Det er rart og tenke seg noen som mye eldre enn det de rakk å bli. En god klem tilbake til deg, skjønne du <3

  3. Det er vondt å ikke ha mamma, selv om man er voksen og det er vondt å ikke kunne gi barna opplevelsen av noen man selv har vært superglad i og kjenner de gode sidene til. Jeg roper hurra for mamma´n og bestemor, – og jeg regner med at barnebarna var glad for brusen og fin serviset. Stor klem til deg og dine, Camilla, – flott skrevet <3

    • Takk for fine ord og tanker, Nann Karin. Det er litt rart, ja, og ikke la dem kunne få kjenne henne helt, men vi snakker mye om henne i det minste 🙂 Og feiringen ble bra 😀

  4. Camilla, du skriver så flott! Mamman din sitter nok der oppe og ser hvor fantastisk du og barnebarna er❤️ Gratulerer med dagen til Mamman din

  5. Dette er sterke saker. Jeg setter så pris på hver eneste dag jeg har i dette deilige landet.
    Mine besteforeldre på farssiden var døde før jeg ble født. Min mors foreldre bodde ikke i nærheten, og døde også tidlig. MEN …. min mor fortalte så ofte og levende om sin barne-og ungdomstid at jeg fikk på en måte ta del i hennes gode opplevelser av foreldrene. Jeg tror jeg husker alle historiene ennå. Så fortell barna dine om din oppvekst, så kanskje de blir litt kjent med henne på den måten? Og ikke fortell bare solskinnshistoriene; du fikk sikkert litt skjenn også? 😉
    Jeg er lei meg på dine vegne nå. Så heldige de familiene er slipper å miste sine kjære «utenom tur».

    • Så fint at hun fortalte deg likevel! Det passer jeg på å gjøre også, for det er jo egentlig det eneste jeg kan gjøre. Også syns jeg det er litt rart og tenke på, at barna mine har hatt en tippoldemor, men ikke en bestemor (altså DEN bestemora, de har jo andre bestemødre 😉 ). Og jeg har hatt oldemor lenger enn mamma. Det er litt rart, men jeg er glad for alle jeg har fått beholde uansett. Og man lærer seg jo fint å leve med at noen sniker i køen også 🙂 Og jada, jeg fikk litt skjenn også, haha 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *