Liggende bakpå

Har dere sett på maken?
Dette gikk jo ikke som planlagt?

Jeg hadde masse ting jeg hadde lyst til å dele med dere forrige uke, og planen var klar. Det var bare én ting jeg ikke hadde tatt høyde for, og det var at døgnet ikke har mer enn 24 timer! Etter å ha tenkt litt over saken, så er jeg i grunnen glad for at døgnet ikke har flere timer heller. Jeg er nemlig temmelig sikker på at flere timer, gir enda mer å gjøre; at det er en slags proporsjonal stigning der, og jeg syns i grunnen at vi har mer enn nok å gjøre som det er.

I morgen er det én liten uke igjen til grisene våre skal slaktes. Den uka går fort! Husbonden og jeg har litt forskjellige ting vi stresser med, for ikke å si forskjellig måte å stresse på, men jeg føler meg i grunnen ganske sikker på at innen slaktedagen kommer, så vil vi være i mål med alt som må gjøres først. I dag har jeg brukt tiden i det som vi bruker som grovkjøkken underveis, og i morgen blir det å avslutte arbeidet der inne. Deretter må jeg nok vende litt tilbake til «normalen» for en liten stund, slik at vaskemaskinen ikke skal ha for mye lediggang.

Ja, det blir mange baller å holde i luften samtidig, for mens alt liksom dreier seg om slakt og klargjøring til slakta, så går jo også hverdagen sin vante gang. Klær skal vaskes, mat skal lages, gulver skal støvsuges og plikter skal overholdes. Dagene blir lange nok for tiden. Jeg lover ikke at jeg klarer å holde bloggen oppdatert hver eneste dag gjennom uka heller, men Facebook-siden vil i alle fall ha tegn til liv. Der dukker det alltids opp en oppdatering eller to i løpet av dagen, så følg gjerne med der.

Snart skal syltepressa til pers – den ligger klar.

Nå er det kveld, og om en ikke altfor lang time, så blir det natt også. Visse fordeler er det med å stille klokka; man får liksom kommet inn i en fornuftig døgnrytme etter at det har sklidd lenger og lenger ut etter sommeren. Jeg håper du som titter innom får en fin kveld, og at uka har begynt godt for deg – vi blogges!