Hverdagsbetraktninger,  Kaffitår

Januarkladd

En januarkladd, ja… Det var det jeg tenkte å lage i dag. Nytt år og nye muligheter, er det ikke slik det heter seg? Strengt tatt er det jo ikke verre enn at vi har gått fra en måned til enn annen, sånn egentlig, men det er ett eller annet med januar som er liksom så befriende. De blanke arkene ligger forsåvidt der enten man går fra desember til januar eller fra januar til februar, men i januar starter liksom hele syklusen på nytt.

Hvitveis på kjøkkenbordet

Etter en hektisk sensommer, høst og desember, med safting og sylting, slakting og juleforberedelser, så er det nå plutselig ingenting av oppgaver som venter. Det er så deilig! Januar er måneden hvor hele maskineriet liksom ligger litt nede; hvor man kan komme litt til hektene igjen. I stedet for å gjøre, kan man heller planlegge, og det er i grunnen vel så koselig som selve gjøremålene når den tiden kommer. I stedet for å sette alt annet til side for å plukke ren ripsbusken før kråka gjør det, kan vi i stedet sette oss med en kaffekopp og planlegge hva årets rips skal brukes til. Vi kan drømme oss bort i inspirerende bilder og lærerike bøker, sortere ønsker og skrive lister.

Hvitveis

Sånn sett er ikke januar en måned for hvile, men det er hodet som arbeider – ikke kroppen. Det føles godt i årets kanskje kaldeste måned; arbeidet kan gjøres fra godstolen foran ovnen, med en god kopp kaffe i hånden. Og – det er nettopp det jeg har tenkt til å bruke januar til i år: hvile ut, og kose meg med drømmene mine. Bak oss ligger et forholdsvis tøft halvår med mange fullførte gjøremål, og det er med en viss lettelse at jeg blar meg gjennom januar i kalenderen min, og ser at den er tilnærmet tom. Det er vi som styrer dagene nå, ikke årstidens vær og vind.

Hvitveis

Innen januar har blitt til februar, håper jeg å ha en viss oversikt over hva drivhuset skal fylles med til sommeren. Kanskje har jeg til og med klart å skrive en handleliste over frø som skal kjøpes inn? Noen tidsfrister bør vi nok også ha satt, for når vi skal ha gjort ferdig området bak garasjen, og for når bringebærbuskene skal få seg en vårsortering. Vi må også klargjøre for ruging av både vaktler og høns, som vi har lyst til å komme i gang med nokså tidlig i februar. Det aller første som skal gjøres, er forresten å rydde ut jula! I teorien liker jeg tradisjoner og skulle gjerne likt å holde på jula helt til tjuende dag, men praksisen er noe ganske annet… Er det ikke rart? Det som i hele desember er bare kos og glede, blir i januar plutselig til et så forstyrrende rot når hverdagen kommer, at det gir omtrent like mye irritasjon som små Lego-klosser på avveie under føttene. Dessuten drysser juletreet ganske ille…

Hvitveis Fjellborg

Jo, januar blir nok en fin måned. Om kladden lar seg innføre uten endringer, vil jo bare tiden vise, men uansett går vi mot lysere tider, vår og fregnekinn. Ikke minst hvitveis; jeg blir så glad av alle vårblomster, og kunne ikke dy meg for å dele noen hvitveisbilder med dere i dag. Bilder av yndige muscarier har allerede danset for mitt indre øye et par dager, og tanken på rutiner og bittesmå hverdagsgleder, får det til å krible i magen. I desember er liksom alt så stort og voldsomt, med forventninger i takhøyde. Jeg foretrekker heller de små tingene, som en god kopp kaffe mens jeg titter utover evja og drømmer meg bort, en vårblomst på kjøkkenbordet eller et vaffelhjerte på en vanlig torsdag. De gledene skal få fylle vår januar, slik at vi kan samle krefter til arbeidet vi skal planlegge og inspireres til. Også skal jeg selvfølgelig dele dem med dere, både gledene og planene, men aller først skal jeg dele med dere en oppskrift som jeg nesten tør garantere at kommer til å forandre livet deres – i alle fall på dessertfronten. Titt innom i morgen, så skal dere få se. Vi blogges da!

Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics