Husmorfri,  Kaffitår

Gjensynsglede og slapp søndag

Er det ikke rart hvordan litt tid fra hverandre gjør så godt? Ikke minst for gjensynsgledens skyld? Å se veslebondens gjenkjennende smil og skøyerblikk i det han krøp opp på fanget mitt for litt mammakos, og en sliten veslekæll med masse å fortelle fra en spennende helg… Det var godt å få dem hjem igjen!

Ute har det vært et forferdelig møkkavær i dag, så vi har slappet av inne. Tegnesakene har vært fremme stort sett hele ettermiddagen, og vi har kost oss med Fantorangen og Barna i Bakkebygrenda. Til middag stekte vi pølser i stekepanna (og i går lagde Fjordland middagen, så her snakker vi skikkelig ungkarstilstander i helga – er husmora «single», er husmora «single»!), og da Barne-TV stod for tur, kom det jammen nystekte vafler på bordet også. Skjønt, innen fatet kom på bordet, var allerede veslebonden forsynt. Han passet nemlig på å snike til seg allerede mens vaflene lå til avkjøling; i det jeg begynte å legge opp på fatet, snek han til seg ett hjerte fra bunnen av stabelen for hver nye vaffel jeg la på. Fatet ble jo aldri fullt! Dere ser vel de små snikfingrene?

Vafler

Nå har både veslebonden og veslekæll lagt seg, og de sovnet på 1-2-3 begge to. Dyrene har fått kveldsmat og nattero, og jeg har satt meg til rette i godstolen foran TV mens jeg venter på at tordenværet skal komme rullende over Fjellborg. Da jeg var ute for kveldsstellet nå, var det så lummert at det nærmest føltes tungt å trekke pusten, så vi kommer nok ikke unna, selv om jeg skulle ønske det aldri så mye. Jeg er ikke glad i tordenvær, og spesielt ikke når husbonden ikke er hjemme!

Vafler Fjellborg

I morgen kommer forresten han hjem også, og da er flokken samlet igjen. Hva neste uke bringer, gjenstår å se, men vi skal i hvertfall i gang med årets første innhøsting! Dere blir vel med? I morgen skal jeg finne frem glass og klargjøre, også skal vi se hva vi får ut av det naturen har å by på i mai. Men, nå skal siste rest av søndagsfred nytes! Jeg håper du som titter innom har hatt en fin helg, også høres vi igjen i morgen.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics