Hverdagsbetraktninger,  Sommer på Fjellborg

Er det jeg som har glemt noe?

Nå føler jeg at vi er nødt til å stoppe opp litt her og snakke sammen. Ja, jeg vet at det er skumle ord, altså, men jammen er det skummelt å gå i vedskjulet før vi når midten av august også! Jeg klarer å finne sånn bortimot ingenting som er greit med akkurat dét. Det begynte allerede i formiddag, da jeg tok på ungene jakke. Jakke i august! Jeg kan’kke huske å ha brukt det selv i august, engang, og jeg selv måtte krype inn i skapet etter ullkofta. Jeg er glad i kofta mi altså, det er ikke det, men det er august!

«Kan vi fyre opp?» lurte husbonden på da han kom hjem fra jobb i dag. Jeg trodde mine egne ører, for jeg hadde, når sant skal sies, lurt på det samme noen timer. Jeg gikk jo tross alt med dobbelt langermet innendørs. På den betingelsen at han byttet shorts og t-skjorte med langbukse og genser, gikk jeg de tunge skrittene ned i vedskjulet og bort til vedstabelen.

Hente ved

Er dere klar over hvor forferdelig feil det føles å stå og fylle opp vedkurven i august? 12. august? I sommerferien? Hva de gjør på Svalbard og i Karasjok i sommerferien, vet jeg ikke, men i Østfold fyrer vi ikke. Men, det er så sant som det er sagt, og det er at det er en første gang for alt.

Om skrittene til vedskjulet var tunge, så var det ingenting mot de som skulle gås tilbake og inn til ovnen. Frem med fyrstikker og inn i ovnen med både ved og flammer. 12. august. Én ting er å fyre ved St.Hans-tider, for da er sommeren fortsatt fersk, men 12.august blir noe helt annet. Da skal vi fortsatt gå i shorts, grille pølser og bade i elva. Ikke trekke i ull, og fyre i ovnen! Det slo meg da også i formiddag, da jeg satt og merket noen av shortsene til veslebonden før mandagens barnehagestart, at jeg burde nok heller brukt tiden på ulltøyet.

Jeg har ikke for vane å klage på været med mindre det ikke er over 25 varmegrader; jeg er ikke så glad i varmen. Jeg tar det været jeg får, og forbanner ikke Elin Tvedt om hun har meldt motsatt. Jeg klager vel ikke nå heller, egentlig, jeg bare… Det er august! Det er sommerferie! Jeg er litt… forvirra? Har jeg glemt noe? Var jeg så opptatt med å slikke sol den ene uken i slutten av juni, at jeg rett og slett glemte å bla om kalenderen? Er vi i september? Oktober? Vel, det samme kan det være. Vi har ved nok, vi, til en lang sesong, men jeg hadde jo ikke engang rukket å få aska ut av ovnen etter den forrige. Det skulle jeg liksom ta til høsten.

Fyre i ovnen

Før jeg kryper tilbake til pleddet og fredagskvelden, vedovnen og ulljakka, så vil jeg imidlertid bare få takke dere for den enorme responsen jeg fikk på gårsdagens innlegg! Den vesle bloggen her havnet jo til og med rett inn på Blogglisten i dag – dere er rå! Stoltheten har fortsatt en del sprekker og småsår i baugen, men vaskemaskinen går, og nå har vi jo til og med fått nye høner til å reparere den om den skulle begynne å fuske igjen, så det går seg nok til her, skal dere se. Hverdagslivet på landet er fullt av overraskelser, inn- og utfall. Men, nå skåler vi i glohet kakao og tar kvelden, folkens! Vi blogges igjen i morra!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics