Hverdagsbetraktninger,  Kaffitår,  Skauliv

I en liten lysning…

Vi trives godt på Fjellborg, veslebonden, veslekællen, husbonden og jeg, men er det ett sted vi kanskje trives litt ekstra godt, så er det i gapahuken vår.

Gapahuk

Skjult bak noen store grantrær, bare noen få skritt inn i skauen, ligger det en liten lysning, og der har husbonden bygget en gapahuk til oss. Her tilbringer vi mye tid, og nå i påska mer enn ellers. Vi er allerede ute av tellinga på antall bållunsjer og bålmiddager så langt i ferien!

Fiskars øks

Her griller vi pølser og marshmallows, forteller skrøner og steker vafler. Kaffe koker vi også, etter at jeg fikk splitter ny kaffekjele av gutta da jeg fylte år i februar. Ja, veslekællen og husbonden har til og med overnattet i halmen her, og etter den første natta var det ikke helt enkelt å overtale fireåringen til å tilbringe den neste i senga inne på rommet!

Kaffekjele kobberkjele

Gapahuken er dessuten perfekt for latmannsmiddager på dager man ikke orker å gjøre det på den ordentlige måten innendørs. Kurven står alltid klar i gangen til slike dager; da bare fyller vi den opp med det vi trenger for en bedre bålmiddag, og tar med oss både den og ungene ut.

Kurv

Ungene storkoser seg –  det er pølser til middag og kakao til dessert, og når vi på kvelden kommer slitne inn for å se på Barne-TV, så er vi riktig så fornøyde med oss selv for å ha gjort en innsats for familieidyllen. Glemt er alt om latskap og lettvint-løsninger!

Fjøslykt oljelykt

Ikke sjelden har vi gjester i gapahuken også. I påska har vi nærmest hatt vekselgrilling sammen med naboene; ett måltid ved deres bål, ett måltid ved vårt, så tilbake til deres og dernest igjen til vårt. Soodus er med uansett bålplass, og sjarmerer seg til pølserester og sprøløk hver eneste gang.

Soodus i gapahuken

Når verden utenfor synes stor og skummel – som den så ofte gjør – er det godt å kunne gjemme seg unna litt her. Leve litt i sin egen verden, og nyte øyeblikkene. Samtalene, kaffekoppene og vaffelhjertene. Her har vi det bra, og her gir vi barna det som forhåpentligvis blir trygge og gode barndomsminner å se tilbake på. Kanskje, når de en gang sitter på en trang hybel i storbyen, og strever med eksamensoppgavene, så kan de leve om igjen minnene fra ettermiddager i skaukanten fylt av latter, lek og løp – og lukten av bål. Jeg håper det får dem til å smile da.

Gilde grillpølser

Nei, her er ikke livet så verst, til å være så ille.

 

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics