Husmorhverdag

Vannlåsen – en advarsel

Vannlåsen. Vi må snakke litt om vannlåsen, og med «vi» mener jeg fortrinnsvis hunkjønn. Det er nemlig vi som risikerer å gå rett i fella, og det jeg så i går… Det var tøffe saker.

Det startet med en tett vask på badet forleden dag. Ingen stor sak. Det skjer fra tid til annen i en husholdning, ikke sant? Husbonden kom til å nevne denne tette vasken en kveld vi satt og så på TV. «Vet du hva vannlåsen er?» spurte han meg. «Ja,» kunne jeg stolt bekrefte. Som teoretiker var ikke det en selvfølge, tenkte jeg, og satset på at jeg imponerte litt. «Fint,» fortsatte husbonden ufortrødent, «da fikser du den!»

Vannlåsen - en advarsel

«Vet du hva vannlåsen er?» Altså… alt som kunne blinke og ule, burde ha gjort det allerede her. «Vet du hva vannlåsen er?» «Nei! Va-hva-for-no’? Nei! Aldri hørt om!» Med trykk på aldri. Det burde jeg ha svart. «Ja,» sa jeg. Det er forresten mer jeg burde også, og det er å bli mindre naiv. Det ikke bare burde jeg, men også jeg, gjøre noe med i mitt neste tiår. Den vannlåsen…

«Da fikser du den!» Jepp. Og ikke bare vet jeg hva vannlåsen er, jeg vet jo hvor den sitter og hvordan den skal håndteres også. Særdeles nyttig kunnskap på mange vis, men det er ikke alt man bør kunne selv om det er nyttig. Rådet jeg fikk av frua på nabogården om ikke å lære meg å kjøre traktor, burde nok gjelde for vannlåsen også. «Du vet det at hvis du ikke kan kjøre traktor, så kan du heller ikke brøyte, og da slipper du det.» Nettopp.

Av med skruen der, og bort med koppen der. Noe til å fange vannet under der, og inn… med… fingeren… Det demret allerede i det jeg førte fingeren inn i røret. I det jeg dro den ut, var det bekreftet. Hva hadde jeg tenkt? Faktum var vel nettopp det at jeg ikke hadde tenkt. Alternativt var jeg så fornøyd med å ha en liksom-handy side, også måtte jeg liksom vise meg. Vannlåsen? Hvorfor i alle dager hadde jeg sagt at jeg visste hva vannlåsen var? Det er ikke for sarte sjeler det som kommer ut derfra, altså! Det er ikke enhjørningglitter og rosa sløyfer som ligger i en vannlås, for å si det sånn! Ikke lukter det sånn heller…

Vannlåsen - en advarsel

Og det er her, kjære medsøstre, at «vi» må snakke sammen! Det er fint å være selvstendig. Flott å klare seg selv. Men vet dere? Innimellom er det greit å spille litt jomfru i nød, altså. Kall meg gammeldags, men enkelte ting er det helt greit at går under kategorien mannfolkarbeid. Takler de å være med på fødsler, takler de helt sikkert å rense vannlåsen også! Blir du noensinne spurt om hva vannlåsen er for no’, og du i tillegg har observert flom i servanten, så svar for all del nei. Sørg for at innstillingene på varslingssystemet ditt fanger opp det ordet. Vannlåsen. Skumle saker. Lat, om ikke annet, som om du gjør det for hans selvbildes skyld. Store sterke mannen og greier!

Men for all del. Jeg klarte det. Helt uten hjelp av naboen, pappa eller bestefar. Om husbonden syns jeg var flink? Han sa ikke noe. Jeg syns jeg var flink. Ikke at det er noe hokus pokus sånn rent teknisk heller, altså, for selv jeg klarer det, men bragden ligger i det man fjerner fra vannlåsen. Dét var sterke scener. Det har gått et godt døgn, og jeg er over det verste sjokket nå, men bildene danser fortsatt for mitt indre øye når jeg vasker hender. Men, nå har jeg jo et annet problem, for hva skal jeg svare neste gang? «Va-hva-for-no’? Aldri hørt om? Den jeg fiksa sist, sier du? Hæ? Nei.»

En forskremt (og noe anti-feministisk – beklager) torsdagshilsen fra husmora.

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

  • Anne

    Hihihi!! Jeg måtte en gang rense vannlåsen på kjøkkenet selv….. Gi meg heller en drøss bæsjebleier! Jeg stakk hodet opp over benken og hentet luft mens jeg tenkte stygge ord 😀 Dagen etter kjøpte jeg engangshansker. Her i huset er det mannen som gjør disse jobbene selv om han i sin tid fikk noja av fulle bleier! Jeg er takknemlig for den lille forskjellen på det punktet. Et lite tips på veien: Hvis du blir spurt om sluket på badet må du for all del styre unna!! Jeg har gjort det èn gang. Å hildrande du! Jeg ønsker deg alt godt og åpne sluk og vannlåser 🙂 Hilsen Anne

    • Husmora

      Haha, ja, sluket holder jeg meg klokelig unna 😉 Og jeg er enig med deg; heller en drøss bæsjebleier! De gjør meg ingen verdens ting. Der er nok ikke husbonden helt enig 😉

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics