Husmorfri

Oslomagi

Oslo, ja. Hvor skal jeg begynne? Oslo er en magisk by. Som ved et sim sala bim, gjør den noe med meg, og stort sett så gjør den meg fullstendig utslitt! Det fineste med Oslo syns jeg alltid er å komme hjem igjen, og jeg liker den følelsen Oslo gir meg. Den følelsen av å ha et sted å høre til, som jeg lengter tilbake til.

Jovisst er det spennende med en bytur nå og da. Oppleve noe annerledes. Se verden, liksom. Men, Oslo er mye. Mye lyd, mye mennesker, mye lukt, mye å se, mye av alt, mye å fordøye. Med ørene på stilk, øynene vidåpne og skuldrene høyt hevet, beveger jeg meg gjennom byens gater, famler meg frem i kollektivtransportens kaos. Jeg unngår innpåslitne markedsavdelinger på ekskursjon, trekker inn duften av ferskt bakeverk, og skvetter unna for en rask syklist mens jeg nysgjerrig hører lyden av korpsmusikk litt lenger unna. Det dundrer i trikkeskinnene, sirener skriker i ekko i trange bygater, og det piper i grønne menn som forteller at det er trygt å passere. Overalt er det nye lyder å høre; nye inntrykk å se og fordøye.

Men, selv om det var veldig godt å komme hjem i ettermiddag, og Oslo oppleves som både mye og slitsomt, så har jeg hatt et veldig fint døgn i hovedstaden. Jeg har spist opptil flere måltider uten avbrytelser. Jeg har møtt mange nye og interessante mennesker, med spennende historier å fortelle. Jeg har orientert meg i bussnummer og trikkeskinner, og jeg har tatt t-banen helt alene. Jeg har flyttet grenser og mestret. Gjennom opplevelsene mine, har jeg fått inspirasjon og en fornyet tro på meg selv. Jeg har fått gode samtaler. Jeg har luftet vingene litt, og nå har jeg kommet trygt og godt tilbake til redet mitt.

I sekken med hjem, fulgte det med små bygaver til guttene som ventet hjemme, ferske Nespresso-kapsler til morgenkaffen som i morgen skal nytes med utsikt over evja, eng og åker, verdens fineste kjole, nye ideer som dere forhåpentligvis skal få nyte godt av med tid og stunder, en bursdagsgave, og absolutt ingen liksom-bonde i byen-tabber. Det siste der var kanskje mer flaks enn noe annet, men jeg har altså ikke rotet det til med bussene, jeg fant Grünerløkka helt på egen hånd, og jeg har til og med minglet litt på Litteraturhuset. Men, så har jeg stjålet noen av konglene til Sonja, da. Hun har så fine lerketrær i hagen sin, og det har ikke jeg. Så jeg rappet noen nedfallskongler. Jeg håper hun er overbærende og gir tilgivelse, selv om jeg ikke spurte om tillatelse.

13383673_10157031263370593_1810298089_o

Før jeg satte meg på toget hjem i dag, unnet jeg meg selv et skikkelig kakestykke. For å feire en vellykket Oslo-tur med alt som stod på agendaen, og for at jeg skulle hjem igjen til Fjellborg. Hjem til fuglesangen, raslingen i løvtrærne og hvilepulsen min. Borte bra, men hjemme best. Nå skal jeg synke ned i godstolen foran TV, sammen med det siste døgns inntrykk. I morgen er jeg tilbake igjen, med hverdagen på Fjellborg. Titter du innom? Ha en fin lille-lørdagskveld!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

4 Comments

  • Inger

    Fine Oslo ♥ Sier jeg som kommer derfra 😉 Jeg bor ikke der nå, men byen er alltid i mitt hjerte og jeg innrømmer at jeg noen ganger lengter dit ♥ Fine Oslo………. ♥ Syns du greide deg fint på T-baner og med kollektivtrafikk, og tror absolutt at du fortjente noen fine Dronningkongler 🙂
    Klem fra meg

    • Husmora

      Dronningkongler 🙂 For et passende navn!
      Ja, du er jo derfra, og jeg tror nok at dere som har tilhørighet til byen, opplever den på en ganske annen måte? Jeg ser jo at Oslo har veldig mye å by på, og det er jo en by i stadig bevegelse. Spennende med mange opplevelser! Jeg får stadig høre «hvordan orker du å bo så øde» av mennesker fra byen, så det beror vel kanskje mest på bakgrunnen? 🙂 Men du er jo langt på vei ekte østfolding blitt nå? 😉

  • Louise

    Du beskriver Oslo slik den er: spennende og yrende! Det er nettopp det jeg liker best ved byen jeg bor i Jeg er jo fra Fredrikstad og får like klaus hver gang må dit. Lite, gjennomsiktig, kjedelig og stille. Ingenting å se på!
    Nå skal det sies at jeg bor litt utenfor bykjernen, rett ved marka og Østensjøvannets fuglereservat, så jeg får min dose natur sånn sett. Nærheten til sentrum er utrolig viktig for meg og det er der jeg hører hjemme. Det er nettopp det som er så kult: At der man føler seg hjemme er ulikt fra person til person
    Ps: Dronninga har nok kongler

  • Husmora

    Nå måtte jeg nesten le, for jeg, som sarping, syns jo selv at Fredrikstad er stort! 😛 Som jeg skrev i kommentaren over her, så beror nok mye på bakgrunnen. Få i Oslo hadde nok taklet det stille livet vi lever her på Fjellborg – og det skjønner jeg godt, haha. Men, det er jo det som er så fint, at vi alle hører hjemme forskjellige steder. Også kan vi komme og snuse litt på andre steder innimellom, for å få bekreftet at vi er på rette plass 😉
    Så godt å høre at dronninga har nok. Da gikk det kanskje greit at jeg tok noen!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics