Gammelt nytt

I forrige uke tok jeg dere med i et lite dykk ned i bestemors – og min – kjøkkenskuff. Det var tydelig at det innlegget bragte frem gode minner hos flere av dere. Like før helgen var jeg en snartur innom bruktbutikken, og da gjorde jeg et funn som også kan plasseres litt i samme kategori. Riktignok får det ikke plass i en kjøkkenskuff, men jeg kjente at hjertet gjorde et lite byks da jeg fikk øye på tingesten, og jeg røsket den til meg før noen andre fikk sjansen. Som om jeg hadde så voldsomt stor konkurranse, liksom.

Syltepresse rullkoker

Bruktbutikken, som er en av NLM sine, drives først og fremst på frivillig basis, og de som jobber der er alle pensjonister. Derfor var det også flere av dem som visste hva det var jeg hadde funnet for no’ rart, og det overrasket dem nok litt at jeg visste det også. Skjønt, de aller fleste der kjenner meg godt, så de skjønte raskt at det var noe jeg hadde bruk for, men at noen i min generasjon visste hva det var, var de litt mer overrasket over.

Vet dere hva det er?

Syltepresse rullkoker

Det er en gammel syltepresse. Ja, eller rullkoker, som det også heter. Når vi lager hodesylte av grisen til jul, legger vi kjøtt og flesk lagvis i formen, og setter deretter på lokket som presser det sammen til riktig form og konsistens. Prosessen er selvsagt litt mer omfattende enn det, men det er det som er hovedoppgaven til syltepressa; og holde hodesylta i press. En praktisk tingest som letter arbeidet etter slakta. Om tre små måneder er det på’n igjen, bare grisen er fet nok og været kaldere. Det går nesten skremmende fort til vi er der igjen, og da skal dere nok få være med på mye moro her på Hverdagen på Fjellborg.

Syltepresse rullkoker

Nå er det kveld på Fjellborg, og det skal bli godt å hvile. Veslebonden begynte i barnehagen i dag, og det har vært en dag med mange følelser. I kveld skal hodet og tankene få hvile seg litt, og jeg skal drømme meg tilbake til 1950-tallets ungpikeromantikk. Som jeg vel kanskje nevnte for dere forleden dag, fant jeg igjen samlinga mi av Evi Bøgenæs-bøker her om kvelden, og der er det jo nok «åh» og «sukk» og «aaaw» til å skremme en hver mann på flatmark, mens en håpløs romantiker som meg selv, blir jo helt salig bare ved tanken. Jeg lurer på om jeg kanskje er født i feil tiår? Eller, det vet jeg vel, forresten. Vel, ha en strålende fin mandagskveld, godtfolk! Vi blogges i morgen? Joda.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *