Etter den søte kløe

Én langhelg er alt som skal til for at det ser ut til at husmora har lagt opp. Én langhelg og 17.mai.

I morges var det slettes ikke hyggelig å stå opp. Én ting var at klokka ringte allerede i god tid før klokka var seks, fordi vi hadde et ærend. Dét i seg selv kan forresten være en historie for seg, men det hadde uansett ingen sammenheng med husets tilstand å gjøre forøvrig. Det var kort og godt rotete!

Oppvaskmaskinen hadde stått med rent innhold siden forgårs, kjøkkenbenken med ikke fullt så rent innhold like lenge. Gårsdagens finstas var å finne i mer eller mindre tilfeldig plasserte hauger fra inngangsdøren og inn på skjenken i stua. Skittentøyskurven… Skittentøyskurven var et kapittel for seg. Det er jo ren, skjær galskap å gi vaskemaskinen helligdagsfri! Ikke bare var det vanlig skittentøy, men det var jo ullstrømper, linskjorter, silkeskjerf og barnebunadene også, og alt måtte vaskes separat. Som om ikke dét var nok, hadde jeg jo mot slutten av forrige uke fått litt tid til overs, og en eller annen fiks idé om at den kunne brukes til å rydde bort vintertøy. Vintertøyet måtte jo vaskes, og det ble jeg jo selvfølgelig ikke ferdig med før pinsen satte i heller.

Lekebiler her, puslespillbrikker der, en vissen blomsterbukett der og en tom melkekartong der. Sko, småsten, en gjenglemt legokloss… Det har vært 18.mai, og dagen derpå til fulle. Jeg kan ikke huske sist jeg rørte en dråpe alkohol, men hangoveren har likevel vært et faktum i dag. Jeg har ryddet meg gjennom dagen, og vasket meg gjennom et uvisst antall vaskemaskiner. Likevel er huset fortsatt rotete, og det er fortsatt mer klesvask igjen. Kjøkkenbenken er imidlertid noenlunde representabel, og bunadssølvet er i det minste mer eller mindre på plass, selv om bunadene fortsatt henger rundt på diverse knagger og lampetter (!). Heldigvis kommer det en dag i morgen også, og da skal vi ha middagsgjester. Jeg håper inderlig at maten er såpass smakfull at de glemmer å se seg om. Én ting er hvertfall sikkert, og det er at jeg blir ikke arbeidsledig i morgen heller.

Etter den søte kløe, kommer den sure svie, og den svir!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?