Vaktelkyllingene har flyttet ut

Vaktelkyllingene, ja. De er det en god stund siden vi har tatt en titt hos. I alle fall her på Hverdagen på Fjellborg. Vaktelkyllingene har blitt ganske store siden sist, og for to uker siden flyttet de ned i grisefjøset. Vaktelkyllinger har nemlig den leie ulempen at det støver noe helt forferdelig av dem. I hele det rommet de befinner seg i, legger det seg et lag med hvitt støv, og det kan jeg godt klare meg foruten. I alle fall innendørs. Derfor bor de nå i et lite bur, under ei varmelampe, ute i fjøset.

Vaktelkyllingene 4 uker gamle

Bare de blir litt større, skal de få flytte inn i burene vi bruker til vaktlene på sommeren. Men, fortsatt er de avhengige av varmelampa. Nettene er ennå kalde, så enn så lenge får de bo der i fjøset. Det meste av dunet har blitt til fjær, og de vokser dag for dag. Det har dessverre minket betraktelig i flokken siden de først klekket, men det var vi også forberedte på. Vaktelkyllingene er vanskelige å fø opp, og hvor brutalt det enn høres, så er det den sterkeste som overlever også her.

Vaktelkyllingene 4 uker gamle

Nå er det seks kyllinger igjen, og vi skulle nok sett at det var litt flere ut fra antall egg og hvor mange som klekket. Men, naturen rår vi ikke med. Vi har også måttet «hjelpe» noen litt. Husbonden måtte avlive én med brukket ben, og selv tok jeg en som hadde utviklet brokk, noen dager etter. Det er bedre å gjøre kort prosess for dem, enn å la dem lide seg inn i døden. Et par har sågar fanget seg selv under vanndunken (uten at vi kan fatte og begripe hvordan dét har gått til), og en del har vi bare funnet med ujevne mellomrom. Hva som har tatt dem, vet vi ikke; de har fått vann, fôr og rent spon med jevne mellomrom. (Nå er det forresten på høy tid igjen, for makan til rotete fugledyr!) Men, mest sannsynlig har de vært for svake til å håndtere helt vanlige utfordringer.

Vaktelkyllingene 4 uker gamle

De vokser fort, og når de er rundt åtte uker gamle, kan vi begynne å vente på de første eggene. Ja, dersom det er noen høner i flokken, da. Det er jo alltid spennende å se når man klekker. Så, de neste ukene nå, er det om å gjøre å se etter tegn på hvorvidt det er høner eller haner som tusler rundt der nede i fjøset. Er det høner, får de bli en del av den nye flokken vi forsøker å bygge opp, og er det haner, kan vi vente oss en bedre vaktelmiddag bare de blir fullvoksne. Brutalt, men sant. Vi skal etter hvert ruge frem flere vaktler i år også, men først skal vi altså satse på noen ekte påskekyllinger her på Fjellborg. Maskinen settes i gang nå i helga!

Men, først skal husmora begi seg til Oslo og storbyen. Med bil! Jeg vet ikke om jeg føler meg mest vill eller gal. Følg med, så får vi se om jeg kommer meg helskinnet tur/retur i morgen. Om fokuset strekker til mer enn å holde tunga rett i munnen gjennom ringene, så gir jeg livstegn og oppdateringer på Facebook.

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *