Hønsemøkk,  I rugemaskinen,  Vaktelliv

Tull i tellinga

God dag, god dag! Husker dere at jeg fortalte at det hadde
skjedd saker og ting her på Fjellborg, mens jeg var i Oslo?
Se her da:

Vaktelkyllinger

Dere skjønner det, at da jeg satt og nøt kaféfrokosten min på Grünerløkka, så fikk jeg en telefon fra husbonden. Han kunne, litt fortumlet, fortelle at vi hadde talt litt feil! Plutselig så lå det sju kyllinger i rugemaskinen, nemlig. De skulle jo først komme på søndag – trodde vi.

Vaktelkyllinger

Men, her er alle velkomne, og vi kunne jo ikke like godt be dem kravle tilbake i skallene sine heller? Så nå er altså Red Light District åpnet igjen her på Fjellborg, og åtte små vaktelkyllinger snubler rundt under varmelampa. Er de ikke søte? De ser jo ut som små humler, der de fyker frem og tilbake.

Vaktelkyllinger under varmelampa

Fortsatt hører vi piping og bevegelse fra rugemaskinen, så flere er nok underveis også. Vi la totalt 50 egg i maskinen, så får vi se hvor mange som klekker. Ikke minst; hvor mange som lever opp. Vaktelkyllingene er desverre ikke så helt enkle å fostre opp, men slik er det nå engang, og vi er glad for de som klarer seg.

Vaktelkyllinger

Småguttene er stadig bortom barselavdelingen og titter på «ko-ko»; de skravler og koser med dem, og passer på at de har det bra. Det er noe av det fineste med å ha dyr: Det lærer ungene omsorg i praksis, og det har de masse av begge to. «Mamma! De trenger mer vann!», «Se på han her! Han klarer ikke å stå, han må ha hjelp!»

Men, i dag må humlene våre klare seg på egen hånd.
Vi skal i bryllup, og finkjolen og dressen henger klar.

Ha en fin lørdag alle sammen!

Bor du i nærheten og har lyst på vaktelegg, er det bare å ta kontakt.
Vi har dem for salg, og det er langt fra alle som går i rugemaskinen.

 Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics