Kveldsro på Fjellborg

I kveld er det bare veslebonden og jeg som er hjemme på Fjellborg. Han er i seng for lengst, og jeg har i skrivende stund akkurat kommet inn fra fôringsrunden. Med kaffekoppen og stillheten i huset, er jeg fylt av en deilig ro. Jeg blir gjerne det, når jeg er alene her på kveldene, og har litt ekstra tid på kveldsrunden. Når ikke det er noe annet av husarbeid som venter på meg inne, og jeg ikke skal rekke noe mer den dagen.

Da får grisene i bingen litt ekstra kos bak øret, og jeg kan stå der og se på hvordan de slafser i seg potetene som med tid og stunder skal bli til ribbe. Marsvinjentene får litt ekstra høy til kvelden, og litt godt med løvetann. Nå er det nok ikke mange dagene til før de må flytte inn, i alle fall nattestid. Gradestokken har nådd nye bunnoteringer hver eneste natt, har jeg lagt merke til den siste uken, så vi må nok snart tenke på det for deres del.

Hønene har også fått besøk i kveld. De nye damene som ankom på torsdag, ser ut til å ha funnet seg riktig så godt til rette. De er vel og merke litt tettpakket ennå, om man kan si det slik, men det er i alle fall ingen av dem som har blitt hakket på, og det er et godt tegn. Alfons Olsson og hans to sønner holder god orden i rekkene, og trener kondis selv en lørdagskveld, der de springer frem og tilbake for å gjete flokken.

Jeg vet ikke akkurat hva det er, men helt siden jeg var liten, har jeg alltid likt hønsene ekstra godt. Jeg har minner fra barndommen, da snøen blåste rundt veggene, og jeg lukket meg inn i hønsehuset. Der var det godt og varmt og lunt, og bare å sitte der å se på hønene sparke rundt, var underholdning mer enn god nok for ei lita ei. Det er det fortsatt, syns jeg. Inne i hønsehuset går liksom verden sin egen gang, uten og påvirkes av elendigheten på utsiden. Der er lykken et knekkegg, ei snile og litt vassarve, det hviles og sparkes og legges egg, og da ser det ut til å være ganske greit å være høne?

Damene på låven

I kveld er det i grunnen ganske så grei å være husmor også. Roen har senket seg over Fjellborg, og det som ligger igjen av arbeid hist og her etter uken, stresser meg ikke. Jeg nyter stillheten, og har store planer om å la den fortsette. Da jeg lette etter en oppskriftsbok litt tidligere i kveld, dukket noen gamle favorittbøker av Evi Bøgenæs opp. Jeg elsker de bøkene, og nå er det lenge siden jeg har fått en porsjon med litt femtitalls ungpikeromantikk, så jeg tror nok kvelden fint skal få komme og gå, uten at TV skal forstyrre den deilige roen. Et tent lys, en god kaffekopp, no’ godt no’ fra fryseren, og en god bok? Jo, sånn må det bli!

Jeg håper din kveld blir like fin som min tegner til å bli.
Vi blogges i morgen!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *