Jeg har vaska høna mi

Det var lørdag kveld, og jeg satt i stolen min og nøt at arbeidsdagen var over, da husbonden ropte på meg fra kjellertrappa. «Ehm, du?» «Ehm ja?» «Er du sikker på at dette var så lurt?» «Lurt? Hva da lurt?»

Sjølberging er bra! Utnytte ressursene, hver smitt og smule. Kan det brukes, så bruker vi det, og vi kan godt si det sånn at det er ikke bare et spørsmål om What Would Jesus Do? i hverdagen for en sjølberger. Det er vel så mye What Would Bestemor Do? Vel. La meg si det slik: Jeg håper at bestemor aldri har vaska høna si!

«Jammen kom ned og se, da!» ropte husbonden tilbake fra kjellertrappa. «Kom ned og se? På hva da?» Jeg satt ganske godt i den stolen, egentlig. «På vaskemaskinen!» fortsatte det fra bunnen av kjellertrappa, og det begynte å ane meg at denne lørdagskvelden ikke kom til å bli spesielt hyggelig. Eller billig, for den saks skyld. Gud hjelpe meg!

Litt tidligere på dagen hadde vi jo slaktet fjørfe. Det er sikkert noe lurt vi kan bruke de fjørene til, tenkte jeg. Da er det sikkert lurt å vaske de fjørene, tenkte jeg. Å legge dem i et putevar mens jeg vasker, det er nok lurt, tenkte jeg. Et putevar med glidelås, ja, det er hvertfall lurt! Tenkte jeg. Hvorfor i alle dager skulle jeg tenke så fælt, da? Det var nemlig ikke lurt.

«Det putevaret,» begynte husbonden, «med den glidelåsen,» fortsatte han. «Satte du det stinget jeg ba deg om?» Å Herre! Det synet som møtte meg i bunnen av kjellertrappa, til venstre der, hvor vaskemaskinen står… (Til mitt forsvar: Jeg hadde aldri hørt noe om noe «sting»!)

«Hei du? Er det Miele-mannen? Du? Nå skal du høre… Jeg har vaska høna mi i helga, og det gikk ikke så bra. Kunne du tatt en titt på’t trur’u?» Det måtte jo ha vært tidenes start på mandagen for en trøtt, gammal kar, på Miele-kontorets serviceavdeling? Hæ? Husbonden var overbevist, der han hikstet av latter, bare ved tanken på den telefonsamtalen. Jeg var kanskje ikke like gira med tanke på å slå opp i Gule Sider mandag morgen…

Om det var for å spare meg for forlegenhet, eller seks tusen i servicekostnader slæsj ny vaskemaskin, vet jeg ikke helt, men husbonden tok det uansett som en utfordring. Søndag etter middag, forsvant han ned i kjelleren og ble der nede i fire timer. Da han omsider dukket opp igjen i kjøkkenet ut i kveldinga, var han stolt som en hane, og proklamerte at nå var vaskemaskinen fri for høne, og i tipp topp stand! Og ganske riktig… Der, i ei balje ved siden av vaskemaskinen, lå det noe som kunne se ut som fem kilo fjør, vasket og sentrifugert til det ugjenkjennelige, og midt inni fjørhaugen, lå det ett putevar med fire centimeters glippe på glidelåsen.

Vi var ganske enige i etterkant, husbonden og jeg, om at sjølberging er bra, men at det innimellom må være lov å være litt… ikke fullt så lur, liksom. Men, aldri så galt at ikke det er godt for noe! For nå skal dere høre (og her kommer også grunnen til at ikke jeg startet mandagen som nyskilt og bostedsløs, med kun en vaskemaskin og en pose skitne klær i eget eie): Hadde ikke jeg vært så forferdelig lur, og vasket høna mi, så hadde antakelig den vaskemaskinen kostet oss bortimot seks tusen sure kroner likevel!, den Jeg skulle nemlig slått opp i Gule Sider den mandagsmorgenen i alle fall, jeg, skjønner dere. For den dumme vaskemaskinen hadde nemlig begynt å ødelegge både bukser og truser og sluke sokker som om det var bløtkake, og den var hva man godt kan kalle moden. Men, så var jo jeg litt «lur», da, og etter at husbonden tilbragte noen timer i kjelleren på søndag, så er den Miele-maskinen god som ny, den! Den vasker renere enn aldri før, ikke en søm har raknet siden, og det er slettes ikke utenkelig at den får fortsette i tjenesten i ni nye år, god som den er.

Miele vaskemaskin høne

Men, nå sitter jeg her og lurer, da. Tenker og lurer. Hva er egentlig moralen her? Er sjølberging bra? Var dette – når alt kom til alt – en god idé? Bør jeg fortsette å slenge høna, eller i alle fall restene av den, i vaskemaskinen? Er det slik at neste gang en sokk forsvinner og en singlet går i oppløsning, så bør vi finne frem øksa? Eller var dette den berømte førstegangsflaksen, og neste gang så går det lukt åt… Jeg er litt i tvil der, altså, på om jeg er villig til å utfordre både skjebnen og ekteskapet, bare for å få meg e’ ren høne. Jeg må tenke litt på dét, tror jeg.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

6 comments on “Jeg har vaska høna mi

  1. Haha, så utrolig herlig! Jeg tror dog jeg selv ville lagt dem i eddikvannbløt over natten istedet for å slenge dem i vaskemaskinen.
    Eg er for øvrig også veldig for selvforsynthet og prøver å finne løsninger og bruksmuligheter for alt. Har drømt om et småbruk i mange mange år, men sliter med å få tak i noe her siden alt enten blir kjøpt opp av byggherrer eller ikke er brukenes for vår familie (typ fra 1881 med elv gjennom stuen)

    • Det høres ut som en langt bedre løsning 😉
      Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Det dukker tidsnok opp, skal du se, bare tiden er inne 🙂 Lykke tiL!

  2. Da bør du nok i så fall sy rund baut først? Eller gå for Anita sitt forslag. Takk for latter!!

    • Det gjentar seg ikke. Om det gjør det, er det fordi jeg ønsker skilsmisse, men er for feig til å si det, haha 😛

  3. Renate Braa Refseth

    august 12, 2016 at 11:02 am Svar

    Hehe,,fint det gikk bra med både høna å vaskemaskina ;)))) fint med sjølberging. Har plukka både blåbær å bringebær så vi har igjennom vinteren,å no e det bare ripsa igjen :)) litt seint modent her i Trøndelag sjø ;)))) kose mæ med å læs bloggen din! God helg!

    • Jeg ligger fryyyktelig på etterskudd, så kan vi ønske en god ny uke, over én helg etterpå? *skammer meg*
      At det blir sent modent, gjør bare at du kan glede deg lenger 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *