Matauk: Hvor skal du begynne?

Vi nærmer oss midtsommer, og ute bugner det av grønne busker og ville vekster. Jeg innbiller meg liksom at det voldsomme regnværet som skyllet over Østlandet et par uker gjorde forsommeren ekstra frodig i år, men kan hende er det like grønt hvert år. Jeg blir nemlig like overveldet hvert eneste år av alt naturen har å by på. Fra de brune engene der de første hestehovene dukker opp i vårsol, til hvitveistepper og grønne strå hist og her. Hver vår gleder jeg meg over hver eneste nye blomsterart jeg kan finne, men også hver eneste vår mister jeg tellinga nesten før jeg har begynt. Det går fra brunt til grønt – og veldig grønt – nesten før jeg får sukk for meg. Hvor ble våren av?

Våren på Fjellborg

Nå står de der alle sammen; prestekrager, lupiner, smørblomst og torskemunn. Innimellom alt det vakre, står det også mye god mat. Ja, for når man søker sjølberging, er sommeren først og fremst tiden for matauk. Allerede har jeg et halvfullt glass med tørket brennesle på, og i slutten av forrige uke var jeg ute og sanket granskudd som jeg syltet. Syrinene har allerede blomstret av her hvor vi bor, men også de gir virkelig smaken av sommer. Blader som kan tørkes og nytes som smakfull te en kald høstkveld, løvetannknopper og ramsløk. Listen over delikatesser er nærmest uendelig. Men, hvor skal man begynne?

Hverdagen på Fjellborg, matauk: Granskudd

Hver eneste gang jeg er ute med kurven på matauk, bobler iveren og jeg drømmer meg bort i kulinariske krumspring. Jeg vil prøve alt og smake mer! Da er det bare så synd at sesongen for matauk er kort, ønskelista lang, og tiden knappest. Prioriteringer er et ord jeg lærte meg å mislike allerede på barneskolen, men jeg har med årene blitt ganske god til det. Man må velge, og det må man også når det gjelder matauk.

Hva frister mest på naturens meny?
Hva finnes der du bor?
Hva rekker du?

I fjor arbeidet jeg meg disiplinert gjennom hele granskuddsesongen. Veslekæll og jeg kokte flere liter med granskuddsirup, og godt var det. I år forsvant nemlig brorparten av sesongen for meg mens jeg lå under dyna og skalv av feberfrost. Da var det godt å vite at det enda står noen flasker med granskuddsirup i matboden. Ja, for det er jo det som er så flott med mat! Om den bare er tilberedt ordentlig, så kan den ha riktig så god holdbarhet, og da gjør det ikke noe om den overvintrer i matskapet. Det gjør kan hende prioriteringene for matauk litt enklere, og slikt kan frigjøre tid til andre retter på ønskelisten. Man kan prøve seg frem og finne nye favoritter uten at det går på bekostning av det du allerede har funnet ut at du likte så godt. Saft, syltetøy, geleer, sirup; ubegrenset holdbarhet har det selvsagt ikke, men det holder lenge!

Matauk: Hjemmelaget eplemos

Ja, for det tar litt tid å finne ut hva man liker best, og det er ikke gjort på én sesong å forme sitt eget sortiment. Kanskje skulle du laget mer rognebærgelé, men du kunne klart deg med mindre eplesyltetøy? Var ikke sirup av løvetann så godt, men det skulle vært spennende å prøve med rabarbra? Gikk granskuddene på tidsmessig bekostning av ramsløken som du så gjerne også skulle hatt litt av? Vær våken for egne preferanser. Notér underveis. Det kan synes litt vel institusjonelt, men det er et godt verktøy for tidseffektivisering gjennom en kort sesong for matauk der alt vokser samtidig. Hvor mye ripssaft brukte dere egentlig i vinter? Holdt det? Skulle dere hatt mer? Mindre? Var granskuddpestoen pakket i passende porsjoner med tanke på hva du likte å bruke den til?

Matauk: Stikkelsbærsyltetøy med rosiner og kanel

Det er jo ingen grunn til å bruke masse tid på å plukke tyttebær om ingen liker trollkrem eller rørte tyttebær til søndagsmiddagen. I sær ikke om tyttebærplukkingen stjal masse tid som du heller kunne brukt til å plukke mer av den soppen du råket tom for allerede i januar. Og – apropos tid: Det er jo ikke bare sankingen som tar tid. Det er også bearbeidelsen i kjøkkenet etterpå. Matauk er krevende saker. Men, vet du hva? Øvelse gjør mester også her! Ti liter saft tar den tiden ti liter saft tar å koke opp, men med erfaringen vil du finne raskere og mer effektive måter å arbeide på. Jo mer effektivt du arbeider, jo mer vil du også få til på den tiden du har til rådighet!

Matauk: Slik lager du saft trinn for trinn

Også i kjøkkenet er det en fordel å gjøre notater. Alle tenkelige mengder i kilo, liter, flasker og glass, tidsbruk… Alt som kan bidra til enklere planlegging og effektivisering av arbeidet neste år. Hvor mange desiliter utgjør egentlig de to delene med sukker i syltelaken? Hvor mange liter råsaft gav åtte kilo rips? Kunnskap om de variablene som tilsynelatende virker ubetydelige, og som så greit kan tas på strak arm, kan faktisk lette arbeidet voldsomt når det er mye du vil lage og mer du vil smake. Ikke minst kan det hjelpe deg til å utnytte de råvarene du har, enda bedre. Vet du omtrent hvor mange flasker med plommesaft dere drikker på et år, og sånn cirka hvor mange kilo plommer skal til for å  få de flaskene, kan du bruke resten av plommene til noe annet godt. Plommegrøt, kanskje?

Matauk: Hjemmelaget plommegrøt

Å leve i nærhet til naturen, er å leve i nuet. Visst er det arbeid å fylle kurven med nesleskudd, bjørnebærblad og saftige plommer, men det gir også rom for å nyte de øyeblikkene som oppstår rundt deg mens du gjør det. Sommerfuglen som svinser rundt i jakten på et vakkert fotfeste. Kornaksene som legger seg for sønnavinden. Nuet fordrer en viss spontanitet, men kan hende kan man også nyte det enda litt mer om man bare planlegger litt. Har du en viss oversikt over hva du ønsker å få ut av naturens spiskammer, kan du også nyte øyeblikkene mer mens du gjør det. Senke skuldrene og kose deg med arbeidet, fremfor å la stresset innhente deg fordi du burde ha gjort og skulle ha gjort det ene eller det andre.

Matauk: Rabarbrakake oppskrift

Det er ikke alltid at målet er selve endestasjonen, men veien i seg selv. Det er dessuten utrolig hvilken drivkraft og motivasjon det finnes langs veien om man bare evner å glede seg over grøftekantens mange små undre. Skjønt, målet i seg selv skal heller ikke undervurderes, når målet er en varm kopp solbærtoddy en hustrig vinterkveld. Husker du de bare føttene i varmt sommergress? En pannekakemiddag med hjemmelaget blåbærsyltetøy med smak av sommerminner i midten av februar. Bare den tanken i seg selv, er nok til å kjenne det ivre etter å forsyne seg der ute i naturens spiskammers. Fylt av så mye godt.

Hva vil du ha i ditt?

Matauk: Solbær og barndomsminner

Vi blogges!

Pst! Blir du like overveldet som meg? Ta en titt HER om du vil ha noen nyttige tips til å komme i gang.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *