Jeg fant! Jeg fant!

Det blir sagt at enten så liker du det, eller så liker du det ikke.

Vel, jeg elsker det! Molter er noe av det aller beste jeg vet, og slik har det vært siden jeg var liten. Dessverre er det begrenset med molter her omkring, men bestefar har, så lenge jeg kan huske, hatt sine årlige molteturer ute på myra. Dermed har det ofte vært ei brødskive eller to å snike til seg med rørte molter på hjemme hos bestemor og bestefar, og en sånn skive er mathimmelen for meg, altså!

Molter

Jeg har imidlertid aldri hatt muligheten til å plukke molter selv. Bestefar og jeg planla en tur litt tidligere i år, men så kom det ganske mye regn i veien. «Vi får prøve igjen neste år,» sa han bestefar, og jeg slo meg til ro med det. Men så…

… var vi på hyttetur i helga! Og ved hytta var det myrer! Enda jeg aldri har plukket så mye som en molte i hele mitt liv, var jeg likevel i stand til å kjenne igjen en molteplante da jeg så en, og jeg så ikke bare én, men mange. Enda jeg visste at det var sent på sesongen, kjente jeg likevel at det ble liv i sommerfuglleieren der nede i magen…

Molter

Og der! Under ei furu, så hang det som skulle bli min aller første selvplukkede molte! Sjelden har jeg vært så stolt over et bær. Eller lykkelig! Også så godt som det smakte! Jeg bare måtte knipse noen bilder, og kry sende hjem til bestemor og bestefar; «jeg fant, jeg fant!»

Det rakk akkurat til tre brødskiver det vi fant, så det var ikke stort å skryte på seg. Så var det heller ikke mengdene som var så viktig i denne omgang, men selve opplevelsen, og den settes høyt på lista over årets høydepunkter. Noen stakkars, små molter får faktisk trone øverst der på lista mi over årets høydepunkter. Neste år har jeg lyst til å plassere flere molter der på tronen, for nå som jeg vet hvor jeg finner dem, så skal jeg i alle fall plukke! Jeg skal begynne lårtreninga allerede, tror jeg. De myrene er ikke for pingler å tråkke i, og all respekt til bestefar som vasser rundt i slike ei uke i slengen hvert år.

Molter

I dag har jeg også plukket bær, men det var ikke molter. Med blåbærblå fingre sitter jeg og knotter på tastaturet her, og i fryseren ligger nesten tre kilo med blåbær, ferdig renset og klare til bruk. Det er slettes ikke umulig at de får selskap av flere blåbær heller, for ennå er det masse bær i skauen, og det var med tungt hjerte jeg måtte passere den ene tua mer blå enn den andre på vei hjem i stad. Men, da var boksene fulle og tiden rent ut for i dag. Resten av dagen i dag skal brukes til absolutt ingenting, og jeg har tenkt til å begynne med det samme, men vi blogges igjen i morra, gjør vi ikke? Vi sees!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

4 comments on “Jeg fant! Jeg fant!

  1. Hmmm, tror jeg må smake på disse moltene. Jeg har i 30 år fått høre at det er såååå godt, men aldri prøvd selv som jeg kan huske.

    Ha en super uke 🙂

  2. Jeg spiser molter. Jeg synes de er gode med sukker på. Men jeg blir ikke spinnvill som deg, da trenger jeg blå eller røde bær, men det er godt det er rom for å være forskjellig!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *