Hjemmelaget saft,  Hverdagsfri

Rips og tjuvradder

I dag tidlig pakket vi bilen og dro avgårde. Ungene er invitert på hyttetur sammen med farmor og farfar, og vi voksne har vært frekke og freidige nok til å invitere bort oss selv til en helt annen kant av landet. Om det skal jeg nok fortelle mer om når helgen er over, men i mellomtiden kan dere jo sniktitte litt HER. Vi har talt ned i flere dager, og gleder oss skikkelig til en fin helg med fine folk (og dyr).

Før vi dro, måtte vi imidlertid sikre oss mot tjuvradder. De kan være ramme på denne årstida, så det gjelder å sette grenser. Jeg skal ikke ha noe av at kråkene spiser opp de flotte, modne ripsene mine mens jeg er på tur, altså! De skal jeg ha selv! Så, da er det frem med «fruktgarnet» vårt. Det burde vel forresten vært pakket inn et morelltre eller to også; de bevingede tjuvene tar jo fullstendig av når de først værer modne bær.

Men, nå er altså den første busken med rips klar for høsting. Jeg prøvesmakte de første her om dagen, og de var gode. Best smaker de selvsagt rett fra busken, men selv jeg har en grense for hvor mange bær jeg kan spise før det blir fullt, så her er det bare å finne frem skammel og spann og plukke i vei og presse til saft. Kan du tenke deg noe bedre enn et glass med frisk ripssaft og isbiter i sommervarmen, da?

Rips

Forrige helg anskaffet vi et par nye fasiliteter til saftkokesesongen også, og husbonden kom hjem med både fruktmoser og fruktpresse etter en liten handletur. Nå gleder vi oss til å prøve ut nyanskaffelsene, og satser på kjempegod saft av konsentrat fra alt vi høster inn fra hagen. Først ut, ser det altså ut til at ripsene er, men de får pent henge noen dager til, for først skal vi kose oss på tur! Og så får vi bare håpe at kråkene respekterer sitt og mitt i mens vi er bortreist.

Ha en superduper helg, folkens!

(Lurer du på hvordan vi har det i løpet av helgen, så følg oss gjerne på Facebook;
sjansene er gode for noen oppdateringer der underveis, altså!)

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics