Våt, men varm av glede

I skrivende stund har jeg akkurat krøpet under teppet i godstolen. Håret mitt er fortsatt vått etter flere timer i regnet, og det var også guttene sitt da de nå nettopp gikk til sengs. De har fått være lenge oppe i dag, men støyten for det, får vi heller ta i morgen. Det var to slitne, men veldig glade gutter som sa god natt nå i kveld, og den samme gleden føler jeg på, her jeg sitter og ser tilbake på kvelden.

Vi har feiret St.Hans, og tilbragt ettermiddagen og kvelden på misjonssenteret «vårt». Hvert år har de et hyggelig arrangement for hele familien, og det har blitt en fin tradisjon for oss å tilbringe St.Hansaften der. Her får vi grillmat og rømmegrøt, is og vafler, og kaffe og brus. Det er natursti, klatrevegg og volleybane, og en trampoline som veslekæll, veslebonden og jeg hoppet oss helt svette på. Halvveis i programmet var det et fint familiemøte med sang og andakt. Det var loddsalg, kaffe og hyggelige samtaler med kjentfolk i alle aldre. Bygdas eget musikkorps avsluttet dessuten med en fantastisk konsert for oss, og jeg tror ikke det bare var vi som glemte regnet, som jevnt og trutt falt mot bakken. Til det koste vi oss altfor mye!

For første gang siden ungene ble født, fikk vi også med oss St.Hansbålet i år. Tidligere har det enten vært for tørt, eller også har ungene vært altfor trøtte til å holde ut så lenge. Tørrvær var langt fra utfordrende i år, og jammen holdt ikke både veslebonden og veslekæll det gående hele veien frem til ni, og bålbrenning også. I dryppende regnvær samlet vi oss nede ved vannkanten, og så på hvordan flammene tok tak i plankene og lagde et fint St.Hans-bål. Riktig så flott var det, der flammene strakte seg mot himmelen med elva som bakgrunn.

St.Hans Stenbekk

Nå har vi altså kommet oss hjem og fått på oss tørre klær. I morgen skal vi nok få kjenne på at vi lot leggetiden forskyves med mer enn to timer, men det vil nok likevel være verdt det, for makan til flott start på sommeren! Jeg spurte veslekæll om vi skulle finne syv slag markblomster å legge under hodeputa i natt også, men den slags ville han ikke høre snakk om. Han skal slettes ikke gifte seg, og da er det ikke noe vits å legge halve blomsterenga under puta. Jeg kunne jo selvsagt gjort det selv, men jeg er jo gift… Kanskje det er noen andre som har prøvd? Og som får drømme om sin utkårede i natt?

Med ønske om en fortsatt fin St.Hanskveld fra oss på Fjellborg – våte, men likevel varme av glede.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *